Revolusjonen utgjorde lenge en sentral del av demokratiets selvforståelse. Etter hvert som det borgerlige demokratiet etablerte seg, var det den sosialistiske arbeiderbevegelsen som førte arven videre. Det var ikke noen tilfeldighet at den andre Internasjonalen, en sammenslutning av sosialistiske organisasjoner og arbeiderpartier som ble etablert i Paris 1889, valgte 100-årsmarkeringen for den franske revolusjon. «Frihet, likhet, broderskap» preget tittelhodet til arbeideraviser verden over, også norske Social-Demokraten. Og i den norske arbeiderbevegelsens almanakker var viktige merkedatoer markert, med revolusjonsbyen Paris på framtredende plass: 1789, 1830, 1848, og selvsagt Pariserkommunen 1871.