Det finnes et uttrykk som heter at noe er skrevet med påholden penn. Det stammer fra tida hvor folk flest i Europa ikke kunne lese og skrive, men tidvis måtte skrive under på ulike offentlige dokumenter. Da skrev en offentlig skriver navnet deres, mens de selv holdt i penneskaftet over skriverens hånd. Skriveren var altså den som skrev med påholden penn, det var ikke sin egen signatur eller sine egne ord han satte på papiret. Det burde finnes et tilsvarende bilde for den som leser en tekst med andres blikk. For eksempel når skoleelever og andre blir satt til å lese klassiske romaner. I fjor blei jeg satt til å skrive forord til Gyldendals nye, språklig moderniserte utgave av «Gift». Da innså jeg at jeg inntil nå har lest Kielland med påsatte briller.