Avsløringene om ministrenes masteroppgaver, med betydelige innslag av plagiat, har avfødt spørsmål om ministres moral. Et vel så naturlig spørsmål er: Hvor representative er Sandra Borch og Ingvild Kjerkol for andre masterstudenter? Og hva sier dette om høyere utdanning i Norge – i hvert fall på masternivå? Er studietilbudet blitt en snarvei til å skaffe seg ekstra karrieremuligheter og høyere lønn? Er det på tilsvarende vis en lettvint måte for studiesteder å få uteksaminert flest mulig studenter på? Kanskje det er på tide med en skikkelig kvalitetssjekk – en sak for Riksrevisjonen? Det er jo statlige penger som finansierer dette og kvaliteten på offentlige tjenester som står på spill, om det som nå kommer fram gir et betegnende bilde.