Til sommeren forsvinner Triogønguhaugen, Langhøvda og Turkoppmyre ned i mitt beksvarte minne, steder jeg har krysset til fots og på ski i en mannsalder. Det er flere andre, som Veslehødn høyt der oppe, med elva som kaster seg ut over den stupbratte bergsida: Skogshødn, som mørk og svart med hvite snøflekker selv om sommeren, markerer værskillet og veien inn mot den store fjellheimen i vest.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kvarg
Akkurat nåAkkurat
Platespelaren har mista gnisten, og stifta skrapar som neglar på tørre vindauge. Platene er skeive, og det ser ut til at spelaren har mista lysten til å snurre òg. Han har berre gjeve opp. Stikkontakten er ikkje jorda, heller. Kassettspelaren har aldri hatt livsgnist. Frå dag éin var han vanskeleg. Båndspagetti var definitivt meir vanleg enn Sopps spagetti. Passande nok var det Ennio Morricone-kassetten som fyrst gjekk dukken, spagettiwesternlydbilete av beste sort.