Romerne hadde en kalender med ti måneder, etter myten innført av Romas grunnlegger Romulus. Navnene er adjektiver og står til substantivet mensis ‘måned’. Årets første måned var Martius, oppkalt etter krigsguden Mars. Så fulgte Aprilis, Maius og Junius, alle med litt usikker betydning. De øvrige månedene fikk navn fra grunntall: Quintilis, Sextilis, September, October, November og December av quinque, sex, septem, octo, novem, decem; 5–10. Men året ble for kort, og kalenderen hjalp ikke bøndene til å planlegge når de skulle så, plante og høste. Visstnok var det kong Numa Pompilius (cirka 700 f.Kr.) som fikk lagt til to måneder: mensis Januarius fikk 31 dager, mensis Februarius ble ganske kort som årets siste måned.