Presist beskriver «Dag fra natt» menneskers berøring av hardt treverk, nærmere bestemt en bordkant, først nærmest abstrakt – fingerspissfølelsen, håndverksmessigheten – så mer fatalt, som et støt. Vidar Sundstøls roman skildrer en navnløs manns vandring over terskler i et gammelt hus, mot et gedigent vevstykke basert på middelalderballaden «Draumkvedet» – som igjen leder inn mot et traume. Romanen beveger seg lag for lag, innover i mannens bevissthet. Innerst i minnet, som et sår familien forsøker å lege ved å veve eller skrive, finnes sønnen, Olav. Han sitter på en alminnelig stol, slik barn gjorde for noen tiår siden, før sikrere barnemøbler kom i bruk. Toåringen sparker fra bordkanten, han faller bakover, inn i romanens fragmentariske, tidsforsinkede gjenskaping av farens minner om sønnens død.