Noen innsikter man får, endrer blikket for alltid. Da jeg en dag virkelig skjønte at ville dyr og jeg deler habitat, og moralsk sett kan sies å ha like stor rett til å være der og ha omgivelser som er formet etter våre egne behov, var det rystende. Det hadde ikke vært jeg som var grei som lot dem være på mine steder, som kanskje matet noen av dem, som kanskje unnlot å drepe smådyr (les: visse insekter eller mus) – jeg hadde vært den ufølsomme, innsiktsløse kolonisten som hadde forstått alt feil, men likevel hadde oppfattet meg selv som både moralsk god og empatisk.