Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nokre folk har vore opptekne av å skilje mellom «god jul» og «gledelig jul». Skiljet ser ut til å ha sitt utspring på vestkanten av Oslo, og det er i løpet av julaftan at skikken seier at du skal byte frå «god jul» til «gledelig jul». Slike ritual kan jo vere kjekke, men akkurat denne tradisjonen ser ut til å vere i ferd med å forsvinne. Direktør i Språkrådet Åse Wetås seier til Aftenposten at «god jul» fungerer bra heile jula, og tidlegare språkprofessor Finn-Erik Vinje seier at skikken er eit uttrykk for snobberi. Vinje er mellom anna kjent for sitt hat mot norske dialektar, så det er kanskje ikkje eit godt teikn om han kallar deg ein snobb.

Dei fleste forstår vel at skiljet mellom «god» og «gledelig» ikkje faktisk betyr noko, og at det berre er ein litt artig tradisjon som har oppstått ein eller annan gong.

Slik er det jo også med mange andre former for språkreglar. Det er ikkje faktisk viktig at du brukar «då» og «når» riktig, og det har ingenting å seie om du uttalar «kino» med ein sj-lyd. Sjølvsagt er det likevel ein stor fordel at vi har nokre reglar som gjer at vi brukar språket ganske likt. Å bruke «i forhold til» feil er eit døme på ein språkfeil som faktisk kan skape misforståingar. Det er også eit døme på at kverulantar kan vere ei positiv kraft, for nyare forsking syner at feilbruken av desse orda er på veg attende. Det er altså heller ikkje slik at språket berre endrar seg uavhengig av menneskeleg påverknad.