Cecilie har vært min venn, røde kampfelle og faglige kollega siden syttitallet. Hun er skarp i diskusjoner, både politiske og faglige, og prinsippfast. Jeg tror hennes største frykt alltid har vært å knipe seg sjøl i opportunisme. Men hun lar ikke prinsipper og verdensproblemer skygge for enkeltmennesker. De strieste kampene hennes har nettopp vært for enkeltmennesker utsatt for urett og overgrep.