Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vi tok med en gammel kassett til Elias Akselsen. Det vekket minner, vonde og gode. Og det ble en prat om urett og Armageddon, med en julefortelling på kjøpet.

Jul i endetida

DYPT I MUSIKKEN: Minnene strømmer på når Elias Akselsen hører seg selv på en kassett fra 1989, for første gang på mange år, i stua på Skarnes.

Det er fredag første desember og mildt sagt hektisk backstage på Riksscenen i Oslo. Når jeg kommer inn i rommet rett over klokka seks, sitter han der ved bordet: en av landets mest typete typer og kulturpersonligheter. Elias Akselsen er det reisende folket, romani eller tatera som han oftest sier selv, sin viktigste kulturbærer og formidler. I alle fall overfor majoritetssamfunnet.