Vestens behov for metaller og mineraler øker i takt med energiomstillingen. I dag er det et gapende misforhold mellom ambisjonene for utbyggingen av fornybar energi, og tilgangen på mineralene som er avgjørende for at de samme ambisjonene skal nås. Derfor er det både viktig og bra at et bredt flertall på Stortinget har sagt ja til å utforske muligheten for en norsk havbunnsmineralnæring.
Det grønne skiftet trenger mineraler. For å bygge ut sol-, vind og batteriteknologi trenger vi mineraler som kobolt, litium, nikkel og kobber; mineraler som finnes på den norske havbunnen. IEA anslår at mineralbehovet vil kunne øke mellom fire til seks ganger dagens nivå innen 2040. Spørsmålet er hvordan og i hvilke land de skal utvinnes.
I dag dominerer Kina markedet både innen utvinning og prosessering. En så ensidig tilbudsside er problematisk og gjør oss sårbare for geopolitiske konflikter. Utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel vil ikke løse det alene, men kan bidra til en bredere tilbudsside og sikre kritiske verdikjeder. Derfor er det bra at Høyre, Frp, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har annonsert enighet om en trinnvis åpning for utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel.
«Spørsmålet er hvordan og i hvilke land de skal utvinnes»
Utvinning av havbunnsmineraler er ikke uproblematisk. Vi har for lite kunnskap om dyphavet, og all industriell aktivitet vil ha påvirkning på miljøet. Derfor er det bra at det stilles strenge krav til miljø, miljøkartlegging og at åpningen skjer gradvis og er kunnskapsbasert. De forhøyede miljøstandardene vil være viktig for å tiltrekke seg de mest seriøse aktørene. I dag foregår mineralutvinning ute av syne og ute av sinn for de fleste nordmenn, i gruver langt vekk fra norske miljøstandarder. En norsk havbunnsmineralnæring kan bidra til en mer bærekraftig mineralutvinning.
Er det noe det siste halvannet året har lært oss, er det at vi ikke kan gjøre oss ressursavhengig av land som Russland og Kina. Når vi vet at Norge er i en unik posisjon, med mulig store forekomster av havbunnsmineraler på norsk sokkel og verdensledende marin- og offshorekompetanse, vil det være rart om vi ikke engang skulle utforsket muligheten for en norsk havbunnsmineralnæring. Selv med optimal ressursutnyttelse fra eksisterende gruvevirksomhet på land – og selv med optimal resirkulering – vil behovet for mineraler og sjeldne jordarter mangedoble seg de neste tiårene.
Dersom utvinningen av havbunnsmineraler kan gjøres på en forsvarlig måte, både med hensyn til sikkerhet og miljø, kan dette utgjøre et tilskudd som bidrar til å sikre kritiske metaller til det grønne skiftet, redusere dominansen til enkeltaktører på det globale markedet og legge grunnlaget for nye arbeidsplasser og lokal verdiskaping i Norge.