I forrige måneds måling for Klassekampen og Nationen var det dødt løp mellom de rødgrønne og de borgerlige. Ap, SV, Rødt og MDG manglet bare ett mandat for å ha flertall, noe de kunne ha skaffet seg ved å vinne over noen representanter fra Industri- og næringspartiet (INP). Desember-målingen er derimot en skikkelig kalddusj. De borgerlige får et knallsolid flertall med 91 mandater, mot 76 for de rødgrønne. INPs to gjør ingenting fra eller til.

Det vil seg ikke for regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Etter en svak oppadstigende tendens siden mai, med over 20 prosent de to siste månedene, dratter Ap igjen ned til et bunnivå på 17,7 prosent. Nye koster i partitoppen og på statsrådstaburettene ser ikke ut til å ha hjulpet. Det kan virke som om partiets oppslutning svinger med strømprisene. Gjennom sommeren har det vært lite oppmerksomhet om energipolitikken, men når vinteren setter inn for alvor, og strømregningene skyter i været, flykter folk fra Ap.

For mange velgere er høye energipriser en daglig påminnelse om tillitsbrudd og manglende handlekraft. Det sentrale styringspartiet i etterkrigstida blir straffet for at det ikke lenger tilbyr trygg og strategisk styring.

I den foreløpige valgoppsummeringen på Aps strategisamling for to uker siden var uroa over de økende strømprisene merkelig underkommunisert. Den var gjemt bort i formuleringer om at partiledelsen ikke lyktes med å gi tilstrekkelig økonomisk trygghet. Men grunnplanet i Ap går mer rett på sak. NTB melder at blant innspillene til partiets «forslagskasse», som skal brukes i arbeidet med nytt partiprogram, er det strømprisene som topper.

«Vokser Frp på Israel/Palestina-konflikten?»

«Ta tilbake kontroll over egne strømpriser», lyder tittelen på forslaget som så langt har fått flest stemmer. Flere av de andre populære forslagene i portalen handler også om strømpriser. «Vanlige folk må få vanlige energipriser tilbake», skriver «Helt vanlig innbygger» fra Oslo i innlegget som har fått nest flest stemmer.

Senterpartiet gjør det begredelig med 5,5 prosent, bare marginalt større enn Rødt på 5,4 prosent, mens SV for tredje måned på rad får over 10 prosent. Bakgrunnstallene viser at partiet tar velgere både fra Rødt og MDG.

Den store overraskelsen er likevel Fremskrittspartiet, som får hele 16 prosent og puster Ap i nakken som landets nest største parti. Det kan være snakk om en «utligger», altså en måling som ligger utenfor feilmarginen. Likevel er det mye som tyder på at Frp er i siget. Frp-leder Sylvi Listhaug spiller en ganske tilbaketrukket rolle, men partiet utnytter strømpriskrisa og konkurrerer med Rødt om å være talerør for sosialt utsatte som sliter med dyrtida. Bakgrunnstallene viser at Frp henter mange tidligere velgere fra Senterpartiet.

Et spørsmål er også om partiet vokser på Israel/Palestina-konflikten. Frp er det eneste partiet som entydig tar Israels parti. Støtta til Palestina er stor i Norge, men fremdeles er det en betydelig del av befolkningen som helhjertet støtter Israel. Frps har også størst oppslutning på Sørlandet og Vestlandet, der mange fortsatt brenner for Israels sak.