Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Helse-Norge er styrt av «idioter»

Åsne Linnerud (Tidligere leder for Rjukan sykehus, forfatter av boka «Personalsaken»)

PRØV EN GANG TIL! Helse-Norges ledere, inkludert helseminister Ingvild Kjerkol, forsvarer det som ikke kan forsvares, skriver Åsne Linnerud. Foto: Tom Henning Bratlie

Med «idiot» i denne sammenheng mener jeg en person/personer som forsøker å gjøre en endring for et bedre resultat. Idioten lykkes ikke med det han gjør, så hva gjør idioten da? Han fortsetter å gjøre det samme, og resultatet blir bare dårligere og dårligere, men idioten fortsetter og fortsetter – og kan fortsatt ikke forstå hvorfor han ikke lykkes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattKjønn

Kva er ei kvinne, NKL?

Anne Kalvig (Forfattar av Kjønnstru: Kampen om røynda)

Leiar av Norges Kvinnelobby (NKL), Helle Borgen, påstår at eg lyg i Klassekampen 29.11. Saka er at NKL over tid har publisert at transkvinner er kvinner og at «antigender-bevegelsen» (alle som forholder seg til objektiv røynd) undergrev menneskerettane. Viss dette ikkje er NKLs politikk, trass gjentatt publisering, kor er dementiane, kor er forsvaret for kvinners rettar som kjønn?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Orientering

Venstrekonservativ dissident

Alliansen Sahra Wagenknecht har støtte i folkedypet, men står uten allierte i det tyske partisystemet.

Idar Helle (historiker og utreder i De Facto)

Glassklar plan: Sahra Wagenknecht bryter med venstrepartiet Die Linke og starter opp et eget partiprosjekt som i utgangspunktet har et langt større velgerpotensial. Foto: JOHN MACDOUGALL, AFP/NTB

Det er ingen hemmelighet at den politiske venstresiden i Europa er i alvorlig trøbbel. Tross oppturene til Syriza i Hellas, Podemos i Spania, Corbyn i Storbritannia, Femstjernersbevegelsen i Italia, Mélenchon i Frankrike og Enhedslisten i Danmark, så klarte aldri det radikale venstre å skaffe seg et varig overtak etter at finanskapitalismen lå nede ribbet for troverdighet under bank- og gjeldskrisen i Europa for vel ti år siden. Med Hellas og Frankrike som unntak, klarte heller ikke de røde partiene å erobre det politiske rommet som oppsto i takt med de sosialdemokratiske styringspartienes akselererende forvitring.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn