I et svar på min kritikk av Klassekampens prioritering av egne medarbeideres bøker i litteraturdekningen, betoner ansvarlig redaktør Mari Skurdal at disse forfatterne har interessante temaer (Klassekampen 25. november). Det er bare det at interessante temaer finnes overalt i norsk litteratur. Det kan hende at man enkelte år må lete for å finne noe man mener er virkelig bra, men viktige temaer finnes overalt. Hun bruker også formuleringen «[f]lere av utgivelsene [...] omhandler temaer midt i interessefeltet til avisa og leserne». Problemet er at Klassekampen slipper til alle medarbeidernes bøker i spaltene. Og jeg kan ikke gå med på at dette «utgjør en forsvinnende liten del» av anmelderiet, slik Skurdal skriver; denne høsten har det vært svært iøynefallende, flere ganger med to tilfeller i samme avis.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
KI – gamle og nye spørsmål
DebattKunstig intelligens og
Artikkelen «Trues av kunstig intelligens» 15. november diskuterer bruk av ChatGPT i Aftenposten for å oversette nyhetsmeldinger. Artikkelen gir inntrykk av at maskinoversettelse er en ny utvikling. Men maskinoversettelsesverktøy er blitt utviklet fra 1950-tallet, og etterredigering av maskinoversatte tekster er blitt gjort i flere tiår. Over de siste 10–15 årene har det blitt forsket på og diskutert innføring av maskinoversettelse og etterredigering av maskinoversatte tekster, og det er avholdt store internasjonale konferanser viet til temaet, eksempelvis i 2014. Denne konferansen, som hadde flere hundre deltakere, ble organisert av International Federation of Translators, en av de største internasjonale oversetterorganisasjoner i verden.