Milliardene ruller ut fra statskassen til såkalt grønne prosjekter som ikke er lønnsomme uten subsidier. Grådigheten er stor, risikoviljen er liten. Smarte finansakrobater har forstått hvordan de skal få fatt i statlige midler. Nøkkelordene er «CO₂», «elektrifisering» og «klima». Slik tapper de statskassen for milliarder, til ulønnsomme og naturfiendtlige vindturbinprosjekter, batterifabrikker, biodrivstoff og CO₂-lagring. Når gildet en gang er over, sitter staten igjen med en formidabel bakrus og må ut med flere milliarder for å rydde opp etter den «grønne» festen.