Frykter kutt svekker forsvaret
Når Helse Nord bestemmer hvilke akuttmottak som ryker, skal de ikke ta hensyn til sykehusenes rolle i krig.
Tidligere forsvarssjef og leder av Totalberedskapskommisjonen Harald Sunde legger stor vekt på sykehusenes rolle i en eventuell krig.
– Det må vurderes spesielt for Helse Nords vedkommende, sier han.
I et forsøk på å redde en skakkjørt økonomi, la fem arbeidsgrupper tirsdag fram sine forslag til innsparinger i helsetilbudet i nord.
Gruppa som så på akutt- og fødetilbud, foreslår å legge ned akutten i fire av de ti sykehusene i nord: To på Helgeland, samt i Narvik og i Lofoten, som forvandles fra sykehus til distriktsmedisinsk senter.
Fire av utvalgsmedlemmene har signert en dissens. De er blant annet kritiske til at mandatet fra helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ikke åpner for å vurdere konsekvensene for det norske totalforsvaret.
Trengs i krig
Ifølge Harald Sunde har de sivile sykehusene i nord særlig to viktige sikkerhetspolitiske funksjoner:
- De bidrar til å opprettholde spredt bosetting i nord. I Totalberedskapskommisjonens rapport heter det at det er en viktig faktor for beredskapen.
- Sykehusene skal ta hånd om skadde i en krigssituasjon.
Helse Nord er spesielt, sier Sunde, fordi avstandene er store og fordi de har ansvar for det han kaller «Norges sikkerhetspolitiske forsvarsområde».
Det er sanitetssoldater som utgjør førstelinja for helsehjelp i felt.
– Derfor er det Helse-Norge som skal ta hånd om de krigsskadde dersom krig skulle bryte ut, sier Sunde, som understreker at han ikke kjenner detaljene i anbefalingen.
Han mener hensynet til totalforsvaret bør veie tungt i beslutninger om organisering av tilbudene.
Ofoten er sentral
Ole Tobias Olsen er kommunalsjef helse og velferd i Narvik kommune. Fram til 2020 ledet han akuttmottaket samme sted.
Han peker på Narviks posisjon som et argument mot nedleggelsen:
– Vi har isfri havn, jernbane og veier øst-vest, vi er rett i nærheten av en flyplass. Vi har all infrastrukturen som er viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv, sier Olsen.
Han får tilslutning fra Sunde. Han konkluderer ikke om akuttmottaket, men sier Narvik og Ofoten har fått større sikkerhetspolitisk betydning etter Finlands innlemmelse i Nato. Trolig vil også Sverige innlemmes i nær framtid.
– Der har vi den eneste jernbaneforbindelsen fra Nord-Norge inn i Sverige. Rent logistikkmessig vil Ofoten-regionen være svært viktig for Finland, Nord-Sverige, Norge og Norden i en Nato-sammenheng, sier han.
Akuttmottaket tar Sunde imidlertid ikke stilling til.
– Det viktigste er at man ser sykehuset og strukturen i en nasjonal totalforsvarsramme, sier han.
Har skapt reaksjoner
Kuttanbefalingene har ført til store protester. En underskriftskampanje mot nedleggelsen av akuttmottaket i Lofoten, nærmer seg 11.000 signaturer. Ordførere, fagbevegelsen og innbyggere har engasjert seg mot det de ser som en rasering av helsetilbudet i nord.
NRK skrev tirsdag at både Frp og Rødt vil stanse hele prosessen. Helsepolitisk talsperson Siv Mossleth i Sp sa til NRK at det er uaktuelt å kutte i føde- og akuttilbud, og SV fremmer forslag i Stortinget om at endringene må behandles der.
Det er helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) som får siste ord i april 2024, etter at Helse Nord har fattet sitt endelige vedtak.
Sjekk ditt postnummer på klassekampen.no
- På klassekampen.no finner du et klikkbart norgeskart med 113-tidene for hele landet. Der kan du sjekke responstida der du bor og lese reportasjer fra flere av postnumrene som sliter med lengst ventetid.
- Klassekampen har bedt helseforetakene om innsyn i data om alle akutte ambulanseutrykninger de siste fem årene (2018–2022), fordelt på postnummer. Kartet er basert på disse dataene.
- Noen foretak har ikke villet gi ut postnummer, men i stedet gitt ut data fordelt på kommune.
Bundet av Kjerkols ordre
Helse Nords oppdrag fra helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), innebærer at utredningen ikke skal ta hensyn til totalforsvar. Helse Nord-sjef Marit Lind bemerker at ingen sykehus er anbefalt nedlagt.
– Kapasiteten totalt sett er det viktigste i et totalforsvarsperspektiv, sier hun.
Lind svarer ikke på om det vil påvirke beredskapen å fjerne såkalte vaktlinjer.
– Er dere fornøyde med mandatet dere har fått, at dere ikke skal ta hensyn til totalforsvaret?
– Vi forholder oss til de oppdragene vi får av vår eier, og når vi har tatt det opp og svaret var at vi ikke skal se på det, så forholder vi oss til det.
