Verken Ukraina- eller Israel-støtte er inkludert i USAs nye midlertidige budsjettavtale.
Representantenes hus i USA har vedtatt en ny budsjettavtale. Den ferske lederen for huset, republikaneren Mike Johnson, har fått tommel opp for sitt budsjettforslag i forsamlingen.
Budsjettet må fortsatt godkjennes i det andre kammeret – Senatet – som trolig blir enklere enn godkjenning i Representantenes hus. Uten en ny budsjettavtale får ikke offentlig sektor i USA finansiering fra lørdag denne uka.
President Joe Bidens forslag om å inkludere en omfattende pakke, som inneholder støtte til Ukraina, Israel, Taiwan og grensemur til Mexico, er ikke med.
Budsjettavtalen blir sett på som et nederlag for Biden, som satset alt på sin omfattende pakke. Flere republikanere er helt imot å slå sammen Ukraina- og Israel-støtte i budsjettet. I stedet vil de behandle det separat: Tidligere i november vedtok Representantenes hus å gi 14,3 milliarder dollar i bistand til Israel i krigen mot Hamas.
Ukraina-støtta skal også diskuteres separat på et seinere tidspunkt. Da må kompromisser trolig inngås. Det ventes nemlig at et mindretall i det republikanske partiet, på ytre høyre, kommer til å sette ned foten.
– Generelt viser dette hvor politisert støtte til Ukraina har blitt i USA. Det illustrerer også at det er mindre støtte for internasjonalt samarbeid i det republikanske partiet, sier Marianne Riddervold, forsker i internasjonal politikk ved Nupi og Høyskolen i Innlandet.
Riddervold forteller at presidenten alltid har noen midler å bruke fritt i løpet av et år. Biden skal tidligere ha brukt dette til Ukraina-støtte, men nå er det tomt, ifølge Riddervold.
– Presidenten har midler han kan disponere. Men disse store pakkene er ekstraordinære bevilgninger som må godkjennes i kongressen, og det har blitt vanskeligere for ham å få det igjennom fordi et mindretall i ett parti har såpass stor innflytelse, sier hun.
Det er også noe Europa merker seg. Europa må forberede seg på at støtta fra USA kan stoppe opp eller raskt reduseres, legger forskeren til.
«Dette viser hvor politisert støtte til Ukraina har blitt i USA.»
— Marianne Riddervold, Nupi-forsker
– Biden har selv sagt at støtta på det nivået USA har hatt til nå, ikke kan vare evig. Det er også mye usikkerhet i Europa ikke minst knyttet til presidentvalget i 2024 og hva det vil bety både for europeisk sikkerhet og forsvar, og for USAs støtte til Ukraina, sier hun.
– Men jeg tror ikke europeerne hadde sett for seg at problemer med fortsatt amerikansk støtte til Ukraina skulle komme så tidlig.
Ifølge de siste meningsmålingene er det stadig flere både i det republikanske partiet og blant velgere som ønsker å bruke mindre penger på Ukraina-støtte.
En måling fra Gallup 2. november viser at 41 prosent av amerikanerne mener USA gjør «for mye» for å støtte Ukraina. Det er en økning fra 29 prosent i juni.
Avtalen som hindrer at statsapparatet må stenge ned, sendes nå til behandling i Senatet, der demokratene har flertall. Deretter må Biden signere.
Johnsons gjennomslag går ut på dele pakka i to ulike utbetalinger, én 19. januar og resten 2. februar, ifølge CNN.
Biden har tidligere varslet veto dersom forslaget ekskluderer Ukraina-støtte, men ifølge CNN kommer ikke Biden til å gjøre dette dersom det blir godkjent av Senatet.
