De siste tjue årenes søkelys på kvalitet i utdanningen har gjort skolen gjenstand for det George Ritzer kalte McDonaldifisering . En Big Mac er lik over hele verden. Om du går på en McDonalds-restaurant i Phnom Penn eller på Jessheim får du den samme burgeren. Spørsmålet er om du har fått oppleve kulturen i det landet du er i? Neppe. Men det er ingen tvil om at hamburgeren til kjeden McDonald’s oppfyller kravene til kvalitet. I hvert fall ifølge definisjonen på kvalitet fra Store norske leksikon. Der defineres kvalitet som: tings måte å være på, beskaffenhet; spesifikk karakter [om sanseinntrykk].

Enkelt sagt er kvalitet evnen til å tilfredsstille kundens eller brukerens krav og forventninger.

Begrepet kvalitet ble innført i offentlig virksomhet i reformbølgen som siden 1980-tallet har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. Fremdeles er nok begrepet kvalitet fremmedgjørende for lærere og foresatte, og det kan sies å bære preg av nytale slik det brukes, for eksempel i kvalitetssikring, resultatkvalitet, strukturkvalitet, kvalitetsindikator og kvalitetshierarki. Slik produkter standardiseres, standardiseres også skolen.

«Utdanning er ikke hamburgere»

Mandag leverte Utvalget for kvalitetsutvikling (Kvalitetsutviklingsutvalget) sin NOU om en videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet i skolen. Kvalitetsvurderingssystemet er kort sagt verktøyet for styringen av norsk skole. Det består i dag av en rekke ulike prøver, verktøy og datakilder og har blitt et system som har vokst ut over sine egne grenser og formål.

Utvalget foreslår en rekke tiltak som jeg mener kan være bra for norsk skole, blant annet å avvikle dagens nasjonale prøver og å lage læringsstøttende prøver i lesing, skriving og regning. Men heller ikke dette utvalget definerer begrepet kvalitet. Likevel bruker de begrepet hele 1250 ganger i innstillingen. Det tydelige skiftet i tenkningen om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, som utvalgsleder Tine Sophie Prøitz etterlyste da hun presenterte NOU-en er nok ikke tilstrekkelig. Kvalitet i skolen er ofte bygd på systemiske standarder for hva man bør lære, ut fra et økonomisk perspektiv. Standarden er uavhengig av kultur, tradisjon, læreplaner og nasjonale formål med skolen. Men det er ikke systemer som lager god skole, det er innholdet.

Jeg tviler på at utvalget går langt nok om vi skal klare å endre et system som ikke fungerer. Og her er nettopp begrepet kvalitet en nøkkel. Kvalitet i skolen er uløselig knyttet opp til standardisering, telling og måling. En god skole derimot, rommer kunnskap som kan måles og testes – men også dannelsen, verdiene og holdningene vi skal føre videre til neste generasjon.

Da jeg gikk på videregående skole på 1980-tallet, lo vi mye av en reklame for Gillette barberingsskum. Det var et gult klistremerke på boksen der det stod: Nå med fyldigere kvalitet! Begrepet gir ikke mye mer mening når vi bruker det om skole i dag. Utdanning er ikke hamburgere.