Skoltesamisk er blant de minste språkene her til lands, men er grenseoverskridende mellom Øst-Finnmark, Finland og Russland.
– Vi regner med at nærmere 400 snakker skoltesamisk globalt i dag, med hovedvekt i bygda Sevettijervi i Finland. På norsk side av grensa er det under 15 som behersker språket, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, som er ansvarlig for språk i sametingsrådet.
To andre små samiske språk, lule- og pitesamisk, har fra før fått fast plass i Sametingets budsjett.
Flere unge vil lære forfedrenes språk, og det er etablert språksentre i Bodø og Hemnes som styrkes via sametingsbudsjettet.
«Store språk»
– Det er egentlig litt feil å si at dette er små språk. Det dreier seg om store, komplette språk, men det er svært få brukere. Og det ønsker vi å gjør noe med, sier Mikkelsen.
Sametinget vil også gjenoppbygge samisk språk langs kysten. I budsjettet som legges fram i dag, går det fram at språkmiljøer i Alta og Porsanger vil få ekstra midler. Sametinget vil revitalisere samisk langs kysten, der sjøsamene var dominerende i flere århundrer. Både språk og kultur forsvant i stor grad da norske myndigheter krevde fornorsking.
Ortodoks skolt
En svært liten samisk gruppe lokalisert til Neiden i Sør-Varanger kaller seg både østsamer, skolt eller skoltesamer. De er ortodokse, og deres kirkelige samlingssted, Sankt Georgs kapell er Norges eldste ortodokse gudshus.
Kapellet står i Skoltebyen, skoltesamenes historiske sommerbosted, og er et ti kvadratmeters stort tømmerbygg fra 1556. Inne er det ikoner og andre religiøse symboler. Den årlige messa foregår utendørs.
Den russiske munken, helgenen og misjonæren Trifon av Petsamo bygde kapellet omtrent samtidig som han fikk reist en kirke i Boris Gleb, som nå er på grensa mot Russland.
Fredet kulturmiljø
Rundt det lille kapellet er det tufter etter bosetting, spor etter landbruk, samt mange graver.
«På norsk side av grensa er det under 15 som behersker skoltesamisk.»
— Mikkel Eskil Mikkelsen, sametingsråd
– Skoltebyen er et av tolv fredede kulturmiljøer i Norge. Vi foreslår å gi 350.000 kroner for å ivareta Skoltebyen inkludert flere bygninger. Vi vil også gi en million kroner til skoltesamisk museum og arbeidet med å ivareta språk, kultur og historie, sier Mikkelsen.
«Gledelig»
Leder Oiva Jarva i Foreningen for skolt- og østsamene i Neiden er glad for at Sametinget nå bevilger midler også til skoltesamene.
– Dette har vi jobbet for i minst 30 år. Det er svært gledelig at Sametinget nå lytter til våre ønsker og gir penger til revitalisering, sier Jarva.
Han understreker at mye ennå er ugjort, men det får man ta seinere.
Museumsleder Maria Kemi Rein ved skoltesamisk museum i Neiden er også glad for budsjettforslaget.
– Det er utrolig artig. Vi er mange som har jobbet for dette, både fra det skoltesamiske miljø og andre aktører, sier hun.
Rein påpeker at mye mer kan gjøres. Skoltesamisk har ikke status som offisielt språk i Norge.