Tradisjonelt står svenske kritikere og forfattere hverandre nære. Mange har en fot i hver verden; anmelder bøker i helga, skriver romaner på ukedagene. Historisk sett har konfliktene mellom de respektive gruppene derfor vært få, noe som ikke betyr at svenske kritikere har vært spesielt snille mot forfattere, men dog at yrkesgruppene sjelden har stått entydig på hver sin side i litteraturdebatten.
Er virkelighetslitteraturen i ferd med å svinne hen?