Det går et spøkelse omkring i den vestlige verden, og spøkelset lyder navnet woke. Bare å si ordet høyt, kan være nok til å fremkalle migrene; begrepet minner om det som i semiotikken kalles en floating signifier , et tegn som peker på noe evig omskiftelig. Hva man legger i woke, avhenger av hvem man spør i debatten som har rast de siste årene – hvilket Klassekampen har gjort i en serie i høst.
Lisa Esohel Knudsens analyse er i overkant enkel, i en bok som ellers gir et nyttig overblikk over woke-begrepets historie.
Øyet som ser
Anmeldelse
