• USA ser at de ikke lenger er aleine på den internasjonale arenaen når det gjelder Midtøsten. Utenriksminister Antony Blinken kom i går tilbake til Israel etter en rundtur i Midtøsten. Der har han møtt en total arabisk enhet mot Israels varslede bakkeinvasjon i Gaza. Han møter også motstand mot fordriving av palestinere, både fra Gaza og Vestbredden over til Egypt og Jordan. Kravet er våpenhvile og humanitær korridor til befolkningen i Gaza.

I Kairo kom Blinken søndag med uttalelser som tolkes som en viss dreining i USAs syn med tanke på hvordan president Joe Biden har uttalt seg, seinest på CBS’ «60 Minutes» søndag. Her uttrykte Biden igjen reservasjonsløs tillit til at Israel vil opptre innenfor rammene av folkeretten og regelboka for krig.

Blinken advarte derimot at Israel ikke må «gå samme vei» som Hamas i sin voldsutøvelse av frykt for spredning, både til Vestbredden og Øst-Jerusalem og til Iran og Hizbollah. Det er av betydning hvilken måte Israel håndterer Gaza på, understreket Blinken.

USA og (Vest-) Europa har hatt alt å si for Israels utenrikspolitiske forankring. De geopolitiske rammene er i ferd med å endre seg. Det legger nye føringer også for Midtøsten og kan danne nye fronter med hensyn til hvordan Israel går fram i Palestina-spørsmålet og USAs politikk.

Russland

Russland var del av Kvartetten som ble opprettet i 2002 for å følge Veikartet for fred for Midtøsten – sammen med USA, EU og i tillegg FN som var lammet av USAs evige veto i Sikkerhetsrådet.

President Vladimir Putin var nådeløs i sin umiddelbare fordømmelse av Hamas-angrepet som «uovertruffent i sin brutalitet». Siden har fokus vært på drapstallet i Gaza som steg uhyggelig raskt gjennom uka og har overgått bombekrigen i 2014.

Israel trekker linjene tilbake til Holocaust ved å vise til at Hamas-massakrene tok livet av flere jøder enn noen gang siden Holocaust. Israel har fått gjennomslag blant vestlige politikere og kommentatorer for å trekke denne linja.

På motsatt side trakk Putin fredag inn deler av andre verdenskrig. Han sammenlikner Israels blokade av Gaza med Nazi-Tysklands beleiring av Leningrad fra september 1941 til januar 1944 der om lag 1,5 millioner russere døde.

Andre har trukket inn nazistenes storming av Warszawa-gettoen i april 1943.

Historiske paralleller har det med å halte stygt. Moskva er derimot langt tettere på nåtida når Putin peker anklagende på USAs feilslåtte politikk i Midtøsten, særlig overfor Palestina.

– Jeg kan ikke unnlate å nevne USAs destruktive politikk ved å motarbeide kollektive anstrengelser innen ramma av Kvartetten av internasjonale meklere, fulgte utenriksminister Sergej Lavrov opp i møtet med lederen for Den arabiske ligaen, Ahmed Aboul Gheit, i Moskva sist mandag.

USA har «monopolisert» forhandlingene mellom Israel og palestinerne om vilkårene for opprettelse av staten Palestina og gjort den om til et spørsmål om sosioøkonomiske problemer for palestinerne, mener Lavrov.

«Sergej Lavrov, russisk utenriksminister»

Kritikken rammer både Kvartettens utsending, Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair og USAs tidligere utenriksminister John Kerry, som førte forhandlingene fram til Israel brøyt dem i april 2014.

Midtøsten-utspill

Moskva, som i utgangspunktet har gode, men avmålte, forbindelser med Israel, arbeider med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan for å få opprettet et humanitær korridor til Gaza. Tyrkia støtter Hamas som del av Det muslimske brorskapet og er samtidig i en prosess med å normalisere forholdet til Israel, inkludert energisamarbeid, etter bruddet i 2019.

Det har vært snakk om å sende en tyrkisk konvoi av skip til Gaza. Det kan ikke skje uten israelsk samtykke.

Russlands viseutenriksminister Mikhail Bodganov er i samtaler med Qatar med tanke på å forhandle med Hamas om løslatelse av gislene. Bodganov ønsker å møte representanter for Hamas i Doha denne uka, meldte russiske RIA lørdag. Tidligere leder for politbyrået i Hamas Khaled Mishaal lever i dag i eksil i Qatar.

Qatar har, etter avtale med Israel, i praksis lønnet Hamas-administrasjonen i Gaza i mange år. Dette kollapset i juli i år. Qatar, som huser USAs største base i Midtøsten, var samtidig bruhode for USAs forhandlinger med Taliban i Afghanistan.

Den russiske utenriksministeren Lavrov krevde umiddelbar våpenhvile etter samtalen med Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian i forrige uke.

Beijing bygger allianser

Moskva søker samarbeid med Beijing i allianse med arabiske land. Kina havnet umiddelbart i skuddlinja for israelske angrep om at Beijing ikke har vært tydelige nok i sine fordømmelser av Hamas-massakrene.

Fredag gjentok det utenriksdepartementet sin «dype skuffelse over kinesiske uttalelser om de siste hendelsene i sør» [Israel]. Beijing svarte i helga med at Israels bombing av Gaza allerede er langt utenfor hva en kan kalle rimelig gjengjeldelse og selvforsvar.

I går var Lavrov i Beijing og hadde samtaler med Kinas utenrikssjef Wang Yi om en lang rekke utenrikspolitiske spørsmål. Mest brennbart var å få i stand umiddelbar våpenhvile.

Samkjørte utspill fra Kina og Russland, i samarbeid med arabiske land, vil ytterligere utfordre USAs posisjon i Midtøsten og rokke ved Bidens såkalte «tospissteori»: å bevare roa i Midtøsten og samtidig jobbe iherdig med Saudi-Arabia for å få kongedømmet til å normalisere forholdet til Israel.

Det skulle tjene som motvekt til Kinas nye diplomatiske posisjon i den energirike regionen etter å ha fått normaliseringen mellom Saudi-Arabia og Iran på gli. Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman hadde kommet langt på vei med å selge ut Palestina. Men Saudi-Arabia var ennå langt igjen for å få innvilget sine tre vilkår overfor USA: Teknologi for å utvikle kjernekraft, nye våpen samt en sikkerhetsgaranti fra USA.

Nå er det geopolitiske kartet snudd opp ned.