Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tør regjeringa regulere roboter?

Statlig intelligens

Onsdag forrige uke møttes de digitale herskerne, som Musk, Zuckerberg, Gates og Altman, i det amerikanske Senatet for et lukket forum om kunstig intelligens (KI). De er ikke en enkel gjeng å samle, men når myndighetene ber om råd om hvordan de best skal regulere teknologien de har tjent seg smellrike på, er det klart de dukker opp. Bukken ønsker alltid å vokte havresekken.

Mens milliardærene prøver å redde seg selv langs et parodisk langt bord, foreslås spennende, og (til USA å være) relativt radikale, tiltak: opprettelsen av et nytt organ for å regulere KI. Et av verktøyene er en lisensordning knyttet til såkalt «høyrisiko KI», slik som ansiktsgjenkjenning. Mye av det som ligger i forslaget, er selvfølgelig myk amerikansk regulering, men det er et skritt i riktig retning. Norge bør følge etter og utvide arbeidet til en «digital lisensordning på norsk». Da må føre-var-prinsippet for klima og natur ligge til grunn, sammen med energibruk, åpenhet, delbarhet og operabilitet. Om et slikt forslag fikk gjennomslag – også utover en snever definisjon av «høyrisiko» – vil en ha mulighet til å saksøke skaperne av diverse KI-verktøy. Da kan vi stille selskap til ansvar, slik som Accenture, Da kan vi stille selskap til ansvar, slik som Accenture, som på oppdrag fra velferdsetaten i Rotterdam bygde et kunstig intelligens-verktøy som viste seg å diskriminere på bakgrunn av kjønn og etnisitet.

«Bukken ønsker alltid å vokte havre­sekken»

Regjeringa er i gang med sitt arbeid på KI. I den for­bindelse lovet de nylig en forskningsmilliard til kunstig intelligens i statsbudsjettet. Statlige midler kan ikke utelukkende gå til forskning på om KI kan løse både det ene og det andre. Vi er nødt til å forstå mer av konsekvensene av digitaliseringspolitikken for samfunnet, samtidig som vi endrer politikken fundamentalt. Til nå har digitaliseringen vært styrt av teknologiselskapene og ideen om at den vil løse alt. Det har gjort at noen få store selskaper har blitt enorme, sitter på makt over kunnskap og utvikling, mens mindre aktører slukes eller kveles. Mektige interessenter latterliggjør forslag til regulering som ikke kommer fra dem selv. Vi trenger at det skapes digitale samvirkeplattformer og -løsninger. Digitalisering av, med og for befolkningens behov og interesser.

Derfor må det, parallelt med utvikling og forskning, tilrettelegges for å kjempe fram alternativer til KI. Da trengs det penger på bordet og tilgang til fysiske og politiske rom hvor flere kan delta. Slik vil mindre næringsaktører, ideelle aktører og samvirker kunne skape digitale løsninger der det er hensiktsmessig og kreve andre politiske løsninger der hvor det trengs.

Digitalisering kan løse flere problemer i samfunnet, som å diagnostisere sykdom tidlig, forenkle dokumentarkiver og kunnskapsinnsamling. Likevel bør tida hvor vi blindt tror på at digitalisering vil være løsningen på alle samfunnets problemer være over. For ofte handler det om politikk, ikke teknikk.

Retting 21.9.: I den opprinnelige versjonen av denne saken sto følgende setning: "Da kan vi stille selskap til ansvar, slik som Accenture, som bygde et rasistisk kunstig intelligens-verktøy og skapte en Nav-skandale på speed i Nederland." Denne formuleringen var upresis, og er nå endret til "Da kan vi stille selskap til ansvar, slik som Accenture, som på oppdrag fra velferdsetaten i Rotterdam bygde et kunstig intelligens-verktøy som viste seg å diskriminere på bakgrunn av kjønn og etnisitet."