Ned i kaninhullet
Naomi Klein har sjøsatt et nytt, dypt personlig prosjekt. Det ser dessverre ut til å angå oss alle.
Jeg holdt nesten pusten for ikke å forstyrre dem, da jeg hørte dattera mi spørre sin venninne fra utlandet: «Så hvordan har koronatida vært for dere i England?». Venninna svarte, rolig og konverserende, at det hadde vært en vanskelig tid. Regjeringen, forsto vi, hadde håndtert det dårlig. Jeg ville ikke gå glipp av et ord: De var så veslevoksne at det var som å høre et miniatyr-Dagsnytt Atten hvor alle involverte hadde skrubbsår, tannfelling og gode manérer. Men jeg hørte også ekstra godt etter fordi det var som en fallem ned i tida, til den unntakstilstanden pandemien var, da man måtte nappe barnet ut av første klasse etter seks måneder for å ta fatt på en ny virkelighet. Hvordan snakket de om det seg imellom?
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
