Som frivillig utflytta finnmarking burde jeg kanskje sitte på hendene i debattene om Finnmark. Jeg bor der ikke, jeg har jobb og unger sørpå, jeg liker å kunne sykle hele året og er fornøyd med å slippe å ha egen bil og enebolig, selv om boliglånet nok hadde vært litt mer behagelig å forholde seg til i Finnmark versus midt i Oslo. Men selv om finnmarkingen kan dra fra Finnmark, kan ikke Finnmark dras ut av hjertet til finnmarkingen.
Hvis finnmarkingene skal gidde å bli, kan ikke deres framtid fortsette å bli diktert fra kontorer i Oslo.
Hva skal vi med Finnmark?
Naturligvis