Jeg har aldri vært flink med planter. Uten å påstå at det har vært en skam av knausgårdske dimensjoner, har det alltid plaget meg litt. Å stappe den ene inntørkede yucca-palmen etter den andre ned i restavfallet har fått meg til å lure på hva slags menneske jeg egentlig er, som er i stand til å ta en levende ting inn i huset, for deretter å la den stå i et hjørne og dø en sakte død helt av seg selv, uten at jeg merker noe som helst før det for lengst er for seint.
Vi må heve omsorgens status, sies det. Men er det mulig?