I innlegget «humanistisk passivitet» kommenterer Espen Stueland 12. august min anmeldelse av hans bok «Historien med eller uten kropp». Han gjentar bokens påstand om at «den manglende deltakelsen i offentligheten er en viktig del av humanioras enorme prestisjefall», og mener at jeg ser på humaniora som «et offer» når jeg peker på aktører utenfor akademia som definerer fagenes «nytteverdi»