Estetikken er halve historia i Pedro Carmona-Alvarezs høgst aktuelle skildring av flukttraume.
Merete Røsvik
Eksil: Carmona-Alvarez si nye bok handlar mellom anna om å finne eit språk for det vondaste ein har opplevd. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
Pedro Carmona-Alvarez
Chiquitita
Roman
Kolon Forlag 2023, 187 sider
Chiquitita, tell me what’s wrong» er første linje i Abba-låta «Chiquitita» frå 1979 og epigraf i den nye romanen til Pedro Carmona-Alvarez. Den har fått tittel etter det spanske kjælenamnet som tilsvarar det norske «vesla», men i romanen, som i Abba-låta, er Chiquitita ei trist jente som treng å snakke ut. Carmona-Alvarez, etablert og bejubla forfattar i fleire sjangrar, men alltid poet, har funne eit språk som er overraskande, vakkert og gir historia mange lag.
Kan en person hengi seg til sin egen lidenskap, uten at det går på bekostning av menneskene rundt? Og om det går på bekostning av dem, skal man la seg stanse av det?
Torgeir E. Sæveraas stiller krav til leserens utholdenhet i sin fingraderte nærlesing av landssviksaker.
Geir Pollen
Landssviker? Politiinspektør og NS-medlem Knut Rød ble frifunnet for landsforræderi i 1946. Foto: Hoel / NTB
Torgeir E. Sæveraas
Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød
Sakprosa
Pax Forlag 2023, 339 sider
I 2021 sto Torgeir E. Sæveraas, historiker og forfatter, for en av bokårets mest markante utgivelser med sin «Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone», en bred framstilling som både satte de tyske okkupantenes operasjoner i Norge inn i den store sammenhengen, verdenskrigen, og kastet nærlys over hverdagen til de soldatene som var Hitlers redskaper. Årets utgivelse, «Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød», bygger på en mer nærsynt idé: Av de nærmere 100.000 sakene som det norske landssvikarkivet omfatter, har Sæveraas nærlest hundre. Alle er alfabetisk arkivert under bokstaven R, og slik at to av de mest omtalte dommene i ettertid danner ytterpunktene: dødsdommen mot etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan – og frifinnelsen av cand. jur. Knut Rød, medlem i Nasjonal Samling (NS), politiinspektør i Oslo og Aker og avdelingsleder i det nazistiske Statspolitiet. Mens lovens strengeste straff for Rinnan var udiskutabel, har frifinnelsen av Rød av flere blitt stemplet som en skamplett i norsk rettshistorie: Hvordan var det mulig å frifinne en mann som var med på å forberede arrestasjonene av de norske jødene i oktober og november 1942? Sæveraas’ bok forsøker å besvare spørsmålet; ikke avgjøre om frifinnelsen var riktig eller gal, men avdekke de rettsprinsippene som lå til grunn for domstolenes arbeid, og som førte til at Rød ble frifunnet.