Musikk sklir rett inn i de emosjonelle mykdelene mine. Jeg sanser den og danser til den med kropp og følelser og har likevel med skam å melde lite kunnskap om musikk. Musikk har en slags hverdagens poesi og bruksverdi for meg. Skal jeg roe ned: klassisk. Gjør jeg yoga: elektronisk. Skal jeg danse: veldig mye forskjellig, og gjør jeg rent: Nina Hagen eller Rammstein. Inntil nylig vel å merke. Nå er Rammstein banned , cancelled , sensurert som akkompagnement til rengjøringsutfallene mine. Jeg er woke så det lyser av meg.