«Pappa, koffør brenne dem bøker?» Jeg var sju år, satt ved kjøkkenbordet heime på Senja og bladde i en bok fra andre verdenskrig. Der dukket det opp et bilde av flere menn i brune skjorter med hakekors på armbindet rundt et stort bokbål. Jeg visste allerede mye om krigen; pappa hadde sloss mot tyskerne ved Narvik, jeg hadde hørt de forferdelige historiene om gasskamrene og jødenes skjebne og visste at nazistene hadde svidd av hus og fjøs i Finnmark. Pappa kom bort til bordet og så ned på bildet: «Å du veit, det der e nazista. De brente bøker de ikkje tålte.»