Det er sommerferiemodus, og hva er vel mer naturlig å skrive om enn solen. Nylig så jeg BBC-dokumentaren «The Universe». Den presenterte en oppdatert og gjennomført sekulær forståelse av verden og universet. «Vi trenger ingen fantasiguder», sier programlederen, Brian Cox. For oss på denne kloden er det solen vår som er guden. Universets tid måles i «stjernetid», og for vår del lever vi i vår egen stjernes, solens, tid. Slik jeg forsto det, er det solen, solkollisjoner og soleksplosjoner som skaper vår verden. En gang skal solen dø, og en gang skal universet gå tilbake til mørk materie. Akkurat nå lever vi 13,7 milliarder år uti universets historie, og cirka 5 milliarder år før solen vil slukne.
Hva har solen med kristendom å gjøre? Det er fristende å svare «alt».
Da solen danset
I god tro
