Denne sommeren skal jeg ikke jobbe på en eneste festival. Det er første gang siden 2011. På den ene siden kjennes det bra: Jeg skal ikke springe hundretusenvis av skritt på få uker, sove altfor lite, spise altfor lite, kommunisere i altfor mange kanaler på en gang, plotte Excel-skjemaer for harde livet, tømme doer og rydde søppel, tappe øl, roe ned stressa tour managers, snakke med slitne frivillige eller rigge et hav med bord og benker. Og ikke minst den store festivaldødaren: rigge gjerder og bære gjerdestein.
To nye versjoner av Mozarts dødsmesse, der den ene er veldig mye mer interessant enn den andre.
Den vakreste død
Mozart
Requiem
Le Concert des Nations, Jordi Savall (dir.), La Cappela Nacional de Catalunya, Marianne Beate Kielland, Mingjie Lei, Manuel Walser, Rachel Redmond, m.fl.
Alia Vox
Mozart
Requiem
Paisello: «Messe pour le sacre de Napoléon»
Le Concert de la Loge, Chœur de Chambre de Namur, Julien Chauvin (dir.), Sandrine Piau, m.fl.
Alpha Classics
Med to nye innspillinger av Mozart (1756–1791) sin siste komposisjon, Requiem fra 1791, begge med spesialistensemble som spiller på eldre instrumenter, skulle denne teksten bli en battle om hvem som presterer det nyeste nye med den gamle musikken. Men dessverre gjør jeg kort affære av innspillingen til den spansk-katalanske legenden Jordi Savall og hans orkester Le Concert des Nations.