Ristningenes råd.
Bergen museum eier en gammel kirkedør fra Avaldsnes. Det som først og fremst slår en med døra, er at yttersiden er oversådd med ristninger i form av bumerker, initialer, navn og årstall – det eldste kan leses «1610».
Blaise Pascal søkte sannheten i det stoffet som ikke lar seg bevise. I dag er det 400 år siden et fryktinngytende geni ble født.
Plascal vokste opp i en gammel Auvergne-slekt. Hans far, Etienne, var jurist og president for skattedomstolen i Clermont. Blaise Pascal viste allerede i svært ung alder usedvanlig begavelse. Forfatteren Chateaubriand i «Le génie du christianisme» (1802) beskriver det slik: «Det var en gang en mann som 12 år gammel gjenskapte matematikken med ‘streker’ og ‘rundinger’, som 16-åring skrev den lærdeste avhandling om kjeglesnittene som man hadde sett siden den klassiske oldtid; som 19-åring konstruerte en regnemaskin som arbeidet like intelligent som selv den matematiske vitenskap; som 23-åring påviste luftens tyngde og tilbakeviste en av de største villfarelser i den gamle fysikk.»
