Mandy, Indiana
I’ve Seen a Way
Fire Talk
I den franske regissøren Gaspar Noés marerittaktige dansefilm «Climax» (2018) er musikk en aktiv medspiller i filmen. Det er en umake pardans mellom lyd og bilderamme, kameraføring og kropper i bevegelse. Overgangene er langt fra sømløse. Det veksles mellom lange takninger og kjapp klippfrekvens. Rytmen speiler indre motsetninger, der motiv og figurer støter mot hverandre.
