Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Makt i mellomrom

King Krule funderer på tomrom og handlingsrom.

Arvid Skancke-Knutsen

TENKSOM TYPE: Archy Marshall fra London. Foto: Frank Lebon

King Krule

Space Heavy

Matador/Playground

Britiske King Krule, aka Archy Marshall, ga ut sine første singler alt som 16-åring, og fikk strålende mottakelse for debutalbumet «6 Feet Beneath the Moon» i 2013. Det ble sluppet på 19-årsdagen hans. I dag er briten blitt 28, og er kommet til sitt femte album.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Hundedrømmer

Bob hund er fortsatt habile.

Aslaug Olette Klausen

BOB HUND: Nå også i 3D. Foto: Henry Moore Selder

Bob hund

Drömmen är en råvara / Verkligheten är en raffinerad produkt

Adrian Recordings

Bob hunds drøye 30 år lange karriere forteller ikke bare om et levedyktig band. Det forteller også om at den holdes i live av et meget trofast publikum, på begge sider av kjølen. Den skånske sekstettens evne til å skape rock det svinger av har holdt seg stabil. Så også på deres trettende album, som i takt med tidsånden har kommet i to deler. A-siden, om man tenker i LP-format, kom i januar. Nå er fullengderen komplett, med en munnfull av en tittel: «Drömmen är en råvara / Verkligheten är en raffinerad produkt».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Anmeldelse

Eirik Blegeberg

Foo Fighters

But Here We Are

Roswell/RCA/Sony Music

Paradoksalt nok må det altså et blytungt dødsfall til for at Dave Grohl finner tilbake til den melodiske lettheten som gjorde Foo Fighters gøy i utgangspunktet. Disse 48 minuttene, spilt inn i kjølvannet av den tragiske bortgangen til trommis Taylor Hawkins, er faktisk Foos fineste siden nittitallet. Som egentlig sier mer om bandets 2000-tallsplater enn panegyriske anmeldelser kan få en til å tro. For selv om mye virker inspirert her, fra innledende «Rescued» til avsluttende «Rest», gjør det vondt å komme seg forbi spor som litt for Nickelback-aktige «The Glass» og grungepowerballaden «Beyond Me» – og ikke vondt på den gode måten.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn