Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Nordisk råd

Oppgjørets time

Dansk ungdom trenger en ny litterær kanon. Nå får de det.

Peter Nielsen
Historisk: Thomasine Gyllembourg er første kvinne ut i Dagbladet Informations nye litteraturkanon. Her portrettert av Jens Juel. Foto: Wikimedia Commons

Det har vært en urettferdighet i mange år. Den danske litteraturkanon, som er obligatorisk pensum og undervises etter på de danske ungdomsskolene og videregående, er helt skjev når det gjelder kjønn. For ungdomsskolen består den av tolv mannlige forfattere og to kvinnelige, og for videregående av tretten mannlige forfattere og én kvinnelig – foruten en folkevise.

Dansklærerne har ropt varsku i flere år og ønsket seg en endring av den statlig dikterte litteraturkanon som ble etablert i 2004 og siden ikke har blitt endret. Representanter for både grunnskolen og videregående har hatt møte med danske undervisningsministre og forrige vår ble det avholdt en stor åpen høring om temaet i det danske parlamentet. Foruten de mange skriveriene i mediene. Heller ikke i det nye statsbudsjettet som nettopp ble vedtatt i parlamentet, ble det satt av penger til å utarbeide en ny, revidert kanon med forfatterne alle barn i Danmark skal stifte bekjentskap med i løpet av ungdomsskolen og videregående.

Det betyr også, hvis jeg skal sette det litt på spissen, at framtidas makthavere, i likhet med alle de foregående, vil bli utdannet i en fortsatt patriarkalsk orden og logikk. For hvem av fortidens litterære koryfeer skal de unge speile seg i, annet enn mannlige forfattere? Den rigide litteraturkanon er en anakronisme og uvennlig påminnelse om at litteraturen også i 2023 primært er menns anliggende. Det bidrar til å anerkjenne en logikk og et system som dessverre bare bekreftes av den nylige store undersøkelsen av danskenes lesevaner, som viser at kvinner leser bøker av både mannlige og kvinnelige forfattere, mens menn primært leser bøker av mannlige forfattere.

Det er ytterligere paradoksalt fordi det aldri før i historien har vært så mye fokus på kjønn og representasjon og på hvordan en kan rette opp historisk nedarvede skjevheter og blindsoner.

«Den litteratur­historiske usynliggjøringen er massiv.»

Mange argumenterer med at likestilling mellom menn og kvinner i litteraturen først har blitt oppnådd de senere årene. Historisk er det mange flere menn enn kvinner blant de store forfatterne, og denne skjevheten vil derfor også helt naturlig avspeiles i den litterære kanon. Det er både litt riktig og samtidig helt feil. Kvinnene finnes overalt i litteraturhistorien. Det vil si, det finnes kvinnelige forfattere til alle tider, men bortsett fra i ett enkelt tilfelle, her spesifikt Karen Blixen, oppnår de ikke status som del av litteraturhistorien. Det blir feil å snakke om at kvinnene har blitt skrevet ut av litteraturhistorien, for de har aldri blitt ordentlig innlemmet i den. De har til alle tider befunnet seg i skyggene.

Den litteraturhistoriske usynliggjøringen er massiv. Kvinner har ikke blitt beskrevet tilstrekkelig i de store samleverkene, det har aldri blitt skrevet biografier om dem og verkene deres har i mange tilfeller ikke blitt gjenutgitt. Det fører til at kvinnelige forfattere ender i en blindvei utenfor forskningens og formidlingens synsfelt. Og i neste ledd at de kun i begrenset omfang finner veien inn i den videregående skolens litteraturundervisning, som fortsatt er den viktigste arenaen der tradisjonen forvaltes – og endres.

Det er med andre ord all grunn til å handle og få satt i gang en revidering av den bestående litteraturkanon, men det skjer ingenting. I Dagbladet Information har vi mistet tålmodigheten. Slik Klassekampen nylig satte i gang arbeidet med en ny kanon for venstresida, har også vi startet vår egen litteraturkanon: Fra og med i går har vi avfyrt en helt ny kanon som utelukkende består av tolv kvinnelige forfattere. Det er avisens hovedanmelder Erik Skyum-Nielsen som står for utvalget. Noen vil nok spørre seg hvorfor det ikke er en kvinne eller en gruppe av kvinner som skal stå for utvalget. Jo, det ville ha vært opplagt, og vi har til og med gode folk til det i avisa. På den andre siden, hvis dyptgripende strukturer skal forandres, så hjelper det ikke å overlate likestillingen til kvinner alene. Da må mennene også på banen. Først i det øyeblikket da en garvet litteraturmann kan skrive den kanonen, er det håp for at forandring kan finne sted. Og Erik Skyum-Nielsen har med sitt overblikk og sin store kunnskap om litteratur de beste forutsetninger for arbeidet.

Det er da også snakk om et forsinket oppgjør med seg selv, når denne mannen, som i snart fem tiår har vært med på å forvalte denne kjønnede skjevheten som underviser, forsker og dagbladskritiker, er forfatter av den nye litteraturkanon. Det oppgjøret skriver han også om i sin introduksjon til serien. Over tolv uker vil det derfor i Information hver uke være et nytt portrett av en uunnværlig kvinnelig dansk forfatter, som elever i ungdomsskole og videregående bør stifte bekjentskap med. Portrettet ledsages av et tekstutdrag og anbefalinger til videre lesning av forfatterskapet- Det første portrettet er av den fantastiske Thomasine Gyllembourg (1773-1856). Til slutt, det vil si i midten av august, samler vi det hele til en bok som vi skal levere til alle medlemmer av Folketingets kultur- og utdanningsutvalg. Boka kan også brukes som pensum på ungdomstrinnet og i videregående.