Hva vil det si å være den man er ? Hvem er man, dypest sett? Hva vil det si å være seg selv ? Spørsmålene har plaga mange kloke hjerner siden Jahve fortalte Moses fra en brennende busk at «jeg er den jeg er», og det går som et refreng i V.S. Tidemans forfatterskap, også i «Min Camille C.». Siden debuten med «kockmania inc.» i 2009 har Tideman gravd ut en egen nisje i norsk samtidslitteratur: I en sirklende, stram og gjentagende form, språklig lettere konservativ og syntaktisk kompleks, skaper han dypt ubehagelige mannsskikkelser som rives mellom aggresjon, (selv)forakt, ensomhet og et voldsomt behov for å bli sett som den man er . For min del nådde forfatterskapet et foreløpig høydepunkt med romanen «Brev» fra 2018, et avsnittsløst og desperat forsøk på å skrive vekk et fravær som ikke blir borte, og å kare til seg en plass i virkeligheten, å bevise: Jeg finnes.