Bernhard Ellefsen har igjen tatt en slurk av flasken med huggormsaft som han har stående under skrivebordet sitt i Morgenbladet. Når Ellefsen flyter forbi som en prangende svane i den norske kulturelle andedammen, ser han et Samtiden som kaver i vannet. Det er bare å la det lide drukningsdøden. Selv stiller han opp som forrettende prest.»