Når ansatte går ut i streik kan det bli dyrt for arbeidsgiverne. Men en ting sparer de: lønnskostnader. I stedet må de streikende leve av fagforbundenes streikebidrag mens streiken varer. Og når det er mange i streik, går taksameteret raskt i fagbevegelsen.

Klassekampen har innhentet tall fra forbund i LO og YS som hadde medlemmer i streik. Ikke alle forbund har full oversikt ennå, men åtte forbund har til sammen betalt ut over 73 millioner kroner i streikebidrag til medlemmer, etter den fire dager lange storstreiken i årets mellomoppgjør.

32 millioner

Det var Fellesforbundet, som organiserer de såkalte frontfagene, som var den absolutte tungvekteren i streiken, med over 11.000 medlemmer i streik, av totalt 24.500 streikende. Forbundet har også hatt store utgifter. Så langt har de registrert 32,2 millioner kroner i utbetalte streikebidrag, men tallet kommer til å stige og kan nærme seg 40 millioner.

Det er vel anvendte penger, mener forbundsleder Jørn Eggum.

– Ja, herregud. Dette er penger innbetalt gjennom generasjoner som vi har saltet ned og forvaltet for å kunne ha økonomisk ryggrad til å ta en streik om det er nødvendig. Det var det dessverre i år, sier han.

Gir vekst

Fellesforbundet sitter på store verdier, både i eiendom og i et velfylt konfliktfond. Til sammen har de over tre milliarder tilgjengelig til å finansiere konflikter. Eggum påpeker at selv om streiken koster mye per dag, vil den også bety økte inntekter i framtida.

– Streiken viste at fagbevegelsen er relevant og gjorde at vi ble sett. Vi tok kampen mot økte forskjeller, og i løpet av streikedagene vokste vi med 3.000 medlemmer. Det vil bidra til at vi kan fylle opp igjen de utgiftene vi hadde til streikebidrag, sier han.

Stor variasjon

Det var i alt elleve LO-forbund og tre YS-forbund som var i streik. Kostnadene varierer mye. I LO hadde Fellesforbundet 32,2 millioner så langt, El og IT Forbundet 13 millioner, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 8 millioner og Norsk Arbeidsmandsforbund 5,2 millioner. Industri Energi hadde mange medlemmer i streik, men er ikke ferdige med å regne på samlede kostnader. Så langt har de kommet opp i 6,2 millioner.

I YS var det Parat som hadde størst utgifter, med 5,5 millioner som foreløpig tall.

God stemning

Jørn Eggum sier at han knapt har fått en eneste negativ tilbakemelding på at LO gikk til storstreik denne våren.

– Det varmet hjertet å se at det var stort engasjement. Våre tillitsvalgte og medlemmer i streik likte å se et sterkt og sammensveiset LO, at vi sto opp for hverandre på bedriftene, sier han.

Da streiken var slutt endte oppgjøret med ei ramme på 5,2 prosents lønnsvekst, samme ramme som lekkasjer oppga at LO og YS sa nei til før streiken startet. Men store penger ble flyttet fra forventede lokale tillegg, til sentral fordeling. For Eggum er det en viktig seier.

– Vi fikk gjort strategiske grep. Det normale er at 25 prosent av tilleggene gis sentralt, mens 75 prosent fordeles lokalt. Det snudde vi til at 60 prosent ble fordelt sentralt, og 40 prosent lokalt. Det var slik vi kunne løfte de som har slitt mest med prisstigningen, som ansatte i hotell- og restaurantbransjen, sier han.

NHO ikke klare

Også arbeidsgiversida har ordninger der medlemmene kan få støtte under konflikt. Medlemsbedrifter i NHO kan få 2 promille av lønnssummen til de som er i streik, per dag streiken varer. Det vil si at om 100 arbeidere som hver koster 600.000 i året streiker, vil bedriften kunne få 120.000 for hver dag streiken varer.

Streiken omfattet 24.500 ansatte i NHO-bedrifter, og NHOs utgifter vil dermed trolig kunne komme opp i minst samme nivå som LO og YS sine. Men NHO har så langt ingen oversikt. Kommunikasjonsavdelingen oppgir at «samlede beløp vil fremkomme av årsrapporten når den legges frem neste år».