«Vi skal nå bygge en ny stasjon som skal være nøktern og effektiv og gi god plass til ulik forskning», sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK dagen før revidert statsbudsjett ble presentert.
På norske Dronning Mauds land i Antarktis ligger forskningsstasjonen Troll, som ble åpnet i 2005 og drives av Norsk Polarinstitutt. Den skal nå få selskap av enda en millionsatsing.
Krysser fingrene for nord
I januar var Eide på Troll-stasjonen, og i følget var også statssekretærer fra tre departementer, samt sjefen i Statsbygg og Norsk Polarinstitutt. Polarinstituttet har lenge ønsket seg en mer tidsmessig forskningsstasjon, og direktør Ole Arvid Misund har nå fått viljen sin.
Polarforsker, professor og dekan Jørgen Berge ved Norges arktiske universitet er glad for satsingen i Antarktis, og gleder seg over at forskning blir prioritert i statsbudsjettet.
– Vi jubler over satsingen i sør og regner med at behovene for midler til forskning må dekkes også i nord, sier forskeren.
Han understreker at han ikke vil sette satsing i sør opp mot behovene i nord.
– Norge som polarnasjon med land og besittelser i nord og sør har et ansvar, sier han.
Store ressurser
Seks menn og kvinner bor på Troll-stasjonen under Antarktis-vinteren, og gjør den klar til sommersesongen da forskerne kommer. Troll er base for forskning hovedsakelig på is, biologi og geologi. Her samles det meteorologiske data over lange tidsperioder, og det bores dypt ned i isen for å studere klimaets endring de siste 800.000-900.000 årene.
Norsk Polarinstitutt er den største brukeren av basen. Også Norsk institutt for luftforskning har prosjekter her. Kongsberg Satelite Services har antenner som laster ned data fra satellitter i polar bane.
Berge har selv ledet en rekke forskningsprosjekter på Svalbard og havområdene rundt. Han har også studert livet i havet i den kaldeste og mørkeste tida, og kommet fram til oppsiktsvekkende resultater.
– Baser som Troll, forskningsstasjonene i Ny-Ålesund, Universitetet på Svalbard, forskningsskipet Kronprins Haakon og lignende er svært viktige, sier han.
Han understreker at havområdene i nord opplever store endringer som følge av temperaturøkning.
– Det vi trenger i nord nå, er en flytende campus, en plattform for å lære opp et bredt spekter av nordområdeforskere, og en base for å utvikle grønne energiformer og teknologi. Livet i havet i nord endres raskt, og her må forskere være tett på, sier Berge.
Han forteller at både geopolitiske og klimamessige endringer krever en ny type forskning med både gammel og ny teknologi.
Russisk samarbeid på is
Jørgen Berge vet at Russland over mange år har bygd opp et senter for polarforskning i Barentsburg på Svalbard. De inviterer land som Brasil, Kina og India til å drive forskning på nordområdene herfra.
– Vi hadde i mange år et godt og omfattende samarbeid med russiske polarforskere, og vi utvekslet informasjon. Nå er situasjonen helt endret. Men om tilstandene igjen blir slik at vi gjenopptar samarbeidet, vil vi forskningsmessig utfylle hverandre, sier han.
Russiske forskere har jobbet bredt med Barentsburg som base, og har sett på havstrømmer, nye arter som kommer mot nord, endringer i isbreene, meteorologi og de har registrert plantevekster.
Forskere ser også på Svalbards historie, og på museet i Barentsburg blir det fortalt at pomorer fra Kvitsjøen var på Svalbard da Willem Barents oppdaget øygruppa.