Rett før årtusenskiftet, i 1998, debuterte Judith Hermann (f. 1970) med «Sommerhus, senere». Novellesamlingen ble karakterisert som «lyden av en ny generasjon» i tysk litteratur. Seinere har hun utgitt ytterligere tre novellesamlinger og to romaner. Hennes tidlige fortellinger tar utgangspunkt i grupper av kreative mennesker i Berlin og på landet etter murens fall – et miljø med stor tiltrekningskraft, også på nordboere. Særegent for Hermanns stil er oppmerksomheten om detaljer, interiør og stemninger. Underliggende traumer eller andre former for mistilpasning blir bare forsiktig antydet. Mot slutten av pandemien ble hun invitert til å holde poetikk-forelesninger i Frankfurt. Nå er de samlet i «Vi skulle fortalt hverandre alt», med undertittelen «Om taushet og fortielse i skrivingen». Boka begrunner hennes tidligere skrivemåter og utvider dem i samme bevegelse.