Forbannet: Direktør Greger Mannsverk ved Kimek er svært overrasket over at UD uten forvarsel slår fast at de bryter sanksjonsreglene.
Siden sanksjonene mot Russland ble innført, har den maritime servicebedriften Kimek fortsatt å betjene russiske kunder. Nå regner Utenriksdepartementet (UD) service til russiske fiskefartøy som brudd på sanksjonene, noe som kan medføre straff.
– Beskjeden fra UD kom som lyn fra klar himmel. Det har ikke vært noen forvarsel, sier direktør Greger Mannsverk til Klassekampen. I en pressemelding beskylder han regjeringen for å være uten ryggrad og forbereder seg nå på å måtte si opp hele arbeidsstokken.
Russiske skip har i årtier skapt mesteparten av arbeidet på Kimek, som har over 100 ansatte. Selskapet ble opprettet i 1986 etter ønske fra norske myndigheter nettopp for å tilby tjenester til russiske fartøy.
Utfordrende
I dag kommer LO-sjef Peggy Hessen Følsvik til Kirkenes for å bli orientert blant annet av tillitsvalgte. Også næringsminister Jan Christian Vestre skal nordover. Kimek-ledelsen håper LO-sjefen og statsråden kan påvirke regjeringen til å endre innstilling.
– Dette er selvfølgelig en utfordrende situasjon både for Kimek og for Sør-Varanger-samfunnet, sier Peggy Hessen Følsvik. Hun poengterer at LO stiller seg bak sanksjonene, og at målet for besøket i Kirkenes er å bli orientert, samt se hva man kan gjøre for å bevare arbeidsplassene.
– Jeg kjenner ikke konkret til Kimeks kontakt med myndighetene. Vi må innse at sanksjonene vil fortsette, og det kommer ingen lettelser, sier hun.
Følsvik understreker at et levende lokalsamfunn i Sør-Varanger er viktig. Hun har tidligere tatt til orde for å få i gang gruvedrifta, som har ligget nede lenge.
– En skandale
Direktør Mannsverk kaller seg samfunnsbygger og føler ansvar for hele lokalsamfunnet.
Han forteller at de seinest i mars i år hadde han møte med UD, uten at bedriften ble kommentert negativt.
– Våre ansatte får via en pressemelding fra UD beskjed om at deres arbeidsplass har mistet inntektsgrunnlaget. Det er en hån mot våre god folk og en skandale, mener han.
Han påpeker at nesten hele regjeringen har vært på besøk, og at både politi, tollvesenet og forsvaret jevnlig har inspisert skipsservicebedriften. Ingen har antydet at de bryter sanksjonene.
«Dagens regjering framstår som om de står på brua på fregatten ‘Helge Ingstad’, hvor de ser at det går til h …, men ingen evner å gjøre tiltak for å legge om kursen, eller foreta seg noe proaktivt», skriver Mannsverk i pressemeldingen.
Er forbudt
I en pressemelding fredag poengterer UD at russiske fiskefartøy kun kan anløpe tre havner; Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Der kan de bytte mannskap, bunkre drivstoff uten å motta andre tjenester, losse fisk, proviantere og gjennomgå kontroll.
«Alle tjenester til russiske skip ved havneanløp er i utgangspunktet forbudt. Vi har klare forventninger til at norsk næringsliv følger sanksjonene», skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Skatt
Mener skattetoppene bryter Grunnloven
Seniorskattejurist Bjørn Weider-Krog langer ut mot Skattedirektoratets inngripen i enkeltsaker.
Klassejuss: Seniorskattejurist i Skatteetaten Bjørn Weider-Krog mener Skattedirektoratet bryter Grunnloven når de griper inn i enkeltsaker. Han omtaler praksisen som klassejuss, ettersom bare ressurssterke skattytere har tilgang på advokater som kan kontakte topper i direktoratet.
I fjor avslørte Klassekampen at topper i Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker på skattekontoret. Blant annet forsvant to skattekrav mot Fred. Olsen-selskaper fordi en direktør i Skattedirektoratet instruerte skattekontoret. Kravene på 106 millioner forsvant etter at direktøren hadde blitt kontaktet av rederiets advokat.
Men har direktørene i direktoratet lov til å gripe inn i enkeltsaker som ligger til behandling hos skattekontoret?
Nei, mener seniorskattejurist Bjørn Weider-Krog på skattekontoret.
Kaller det klassejuss
Det er egentlig skatte kontoret som skal behandle enkeltsaker, mens Skatte direktoratet skal styre på et mer overordnet nivå.
I årets første nummer av fagtidsskriftet «Skatterett» argumenterer Weider-Krog for at praksisen er grunnlovsstridig. Han kaller det «klassejuss».
– Det er bare personer med tilstrekkelig ressurser som kontakter Skattedirektoratet. Det jeg har sett, er at det er advokater med kontakter i direktoratet som tar opp klientenes saker der med enkeltpersoner, sier Weider-Krog.
– Har Skattedirektoratet forsøkt å instruere i saker du har jobbet med?
– Ja.
– Hva slags saker var det?
– Av hensyn til taushetsplikta, kan jeg ikke gå inn på det.
«Strider mot grunnloven»
Weider-Krogs artikkel berører maktfordelingen mellom regjeringen og Stortinget: Mens direktoratet er underlagt Finansdepartementet, har skattekontoret fått sin myndighet direkte fra Stortinget, mener han.
Regjeringen – som i Grunnloven faller innunder ordlyden «kongen» – har ikke mer makt enn den som er gitt av Stortinget, og ifølge Weider-Krog har regjeringen aldri fått myndighet til å fastsette skatt.
Når direktoratet instruerer skattekontoret i enkeltsaker, mener Weider-Krog at regjeringen tilraner seg Stortingets makt.
– Konsekvensen er at man til dels er tilbake til før 1814 og før Grunnloven. På den tida var det kongen som både fastsatte og krevde inn skatt, sier han.
Det innebærer et brudd med prinsippet om at folket skal beskatte seg selv.
– Det er en av de virkelig store tingene i Norges Grunnlov, men også i Frankrike og USA. Det at kongen nå tar roller i skattefastsettingsspørsmål, er i strid med Grunnloven, og det er et tilbakesteg for den demokratiske utviklingen.
Storting og regjering
Weider-Krog mener å finne støtte for sin konklusjon i forløperne til dagens lov.
Stortinget behandlet spørsmålet om instruksjon i enkeltsaker i 1977. Da var det ligningsnemnda som fastsatte skatten. Stortinget avviste kontant at regjeringen, gjennom direktoratet, kunne instruere nemnda i enkeltsaker.
I 2000 ble myndigheten til likningsnemnda overført til likningskontoret, som opprinnelig var et slags sekretariat.
Denne overføringen endret ikke regjeringens mulighet til å instruere i enkeltsaker, mener Weider-Krog. Myndigheten som ble overført, kom direkte fra Stortinget, ikke via regjeringen. At likningskontoret byttet navn i 2008, er heller ikke av betydning, mener han.
Godtar ulovlig praksis
I 2019 mottok Finansdepartementet to varsler om Skattedirektoratets innblanding i enkeltsaker, som Klassekampen har omtalt. Departementet mente direktoratet hadde brutt god forvaltningsskikk. Det var greit at direktoratet instruerte. Problemet var at instruksjonen ikke alltid var skriftlig og etterprøvbar.
Direktoratet fikk i oppdrag å utarbeide retningslinjer for instruksjon. Under arbeidet var det en intern høringsrunde i hele Skatteetaten.
Klassekampen har fått innsyn i et svar fra avdeling skattekrim, der Weider-Krog jobber. Han var sentral i utarbeidelsen av svaret. «Det følger av det over beskrevne at det ikke er instruksjonsmyndighet i enkeltsaker om skattefastsetting», heter det i konklusjonen.
Likevel ble retningslinjene godkjent i mai 2021. Weider-Krog mener de setter godkjentstempel på en ulovlig praksis. Dessuten mistenker han at retningslinjene ikke blir fulgt.
– Dette skjer i ganske stor grad uformelt. Det kan skje i en e-post, over telefon eller i møter. Da forsvinner også den transparensen som Stortinget forutsetter at eksisterer i forvaltningen for å sikre rettssikkerheten.
– Er det også tilfellet etter at den skriftlige retningslinja kom?
– Jeg har inntrykk av det. Jeg har ikke noe konkret, men jeg har inntrykk av at det skjer en påvirkning av enkeltsaker, som noen ville kalt instruksjoner, uten at den følger retningslinja i Skatteetaten.
«Misforståelse»
«Påstanden om at Skattedirektoratets instruksjon i enkeltsaker er ulovlig og grunnlovsstridig beror etter vår oppfatning på en misforståelse av forvaltningsretten», skriver Monica Sivertsen, leder i juridisk stab i Skatteetaten divisjon innsats.
Ifølge Sivertsen hersker det ingen tvil om at de har lov til å instruere i enkeltsaker.
Hun skriver at instruksjonsretten er viktig, fordi direktoratet har det overordnede ansvaret for det som skjer i etaten. Fordi det ikke står eksplisitt i loven at skattekontoret ikke kan bli instruert, mener hun hovedregelen om at overordnet organ kan instruere, gjelder.
Skatteklagenemnda og oljeskattekontoret kan derimot ikke instrueres i enkeltsaker.
«Det er gjennom generelle instruksjoner og instruksjoner i enkeltsaker at direktoratet og departementet kan sikre en ensartet praksis og likebehandling i etaten», skriver Sivertsen.
Hun kjenner seg ikke igjen i at de nye retningslinjene ikke skal være fulgt.
«Vår erfaring er at Skattedirektoratet sjeldent benytter instruksjonsmyndigheten sin», skriver hun.
Retting
I går skrev vi at Alida Domaas er leder i studentorganisasjonen til Industri Energi. Det er feil. Studentorganisasjonen ble slått sammen til et ungdomsutvalg i 2020, Industri Energi Ung, der Domaas er nestleder.
