Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hvorfor er Erna Solberg redd for at trygda mødre skal ha for mye penger?

Frykten for trygde­dronningen

Glem troll, hekser og skrømt. Selv nøkken når ikke opp. Ingen figur er så skremmende i den norske folketroen som trygdedronningen.

Forrige uke viste hun seg igjen, i form av et regneeksempel. Da dukket hun opp i et sjokkoppslag i Dagbladet der en tenkt aleneforsørger med fem barn angivelig kunne motta stønader fra Nav tilsvarende stortingslønn på 950.000 kroner. Ikke før var saken plukket opp av Human Rights Service før trygdedronningen ut av intet hadde fått tilført kjønn og nasjonalitet. I det som ble døgnets mest delte nettsak var overskriften:

«Er du somalisk alenemor til fem barn? Vær så god: 950.000 i året i trygdeytelser.»

Samme dag som Dagbladet publiserte sin sak om «Stortingslønn på trygd» brakte BT håndfaste nyheter om hverdagen som sosialhjelpsmottaker med barn. Det siste året har Helsetilsynet gransket om Nav gir barnefamilier hjelpen de har krav på.

Resultatene så langt er nedslående (eller oppløftende, hvis man jobber i Human Rights Service). I 22 av 25 tilsyn er det avdekket lovbrudd. Virkelighetens barnefamilier på sosialhjelp får ikke de pengene loven sier de skal ha.

Heller ikke i statistikken møter vi mange trygdedronninger. I snitt mottar en aleneforsørger 11–12.000 i sosialhjelp fra Nav hver måned. Og uansett hva man får, så er sosialhjelp svært midlertidig. Mens jeg hever stortingsgodtgjørelse for fire år av gangen, er snittlengden på økonomisk sosialstønad fem måneder.

Det er ikke bare Dagbladet som er redd for trygdedronninger. I boka «Veien videre» skriver Høyre-leder Erna Solberg:

«Virkelighetens barnefamilier på sosialhjelp får ikke de pengene loven sier de skal ha»

«Jeg er bekymret for hvilket samfunn vi vil få dersom barn vokser opp og ser at de i oppgangen som har best råd, er de som er på trygd, ikke de som jobber.»

Selv er jeg mer bekymret for hvilket samfunn vi har fått når 200.000 husstander forteller at de ikke har råd til alle måltider. Men hver sin smak.

Solberg vil kutte i barnetillegget i uføretrygden. Det er riktig at hvis man har flere barn og hadde svært lav lønn før man ble ufør, så kan man ende med mer utbetalt etter at man blir trygda. Det regnestykket ikke tar hensyn til, er at en småbarnsforelder som regel er på vei oppover i lønn og ansiennitet. Den uføre står derimot på stedet hvil med sin ytelse.

Uføre har i det hele tatt svært få muligheter til å tjene mer penger, blant annet fordi Høyre insisterer på at det de tjener ved siden av trygda skal avkortes så kraftig at de ender opp med en effektiv skatteprosent langt forbi toppskatt.

Frykten for trygdedronningen stammer fra Ronald Reagans krig mot såkalte «welfare queens». For at de teoretiske regnestykkene skal gå opp, må trygdedronningen ha mange barn, for det er den eneste måten folk på trygd kan ende med en ytelse som kan fremstilles som urimelig høy.

Nettopp her ligger feilen i hele skremmebildet. Grunnen til at trygda med barn får høyere ytelser enn barnløse trygda, er ikke fordi de skal ha penger å kose seg med, men fordi samfunnet skal ta vare på barna deres. Har du fem barn, har du svært store utgifter. Og dersom vi som samfunn står fast på at barn ikke skal sulte eller bo på gata når de vokser opp, så må velferdsstaten faktisk sørge for at foreldrene deres har penger til mat og bolig. Dette gjelder selvfølgelig også foreldre med lav lønn, men de lavtlønte får ikke en krone mer i lomma av at man kutter i andre folks trygder.

Høyresida vil alltid ønske seg en debatt om det kan finnes en eller annen tenkt trygda som får urimelig mye fra Nav. For bare slik kan de snakke seg bort av det som er blitt virkeligheten etter mange år med deres politikk: Nemlig at hundretusener av trygda og pensjonister i Norge lever i fattigdom.