Bros og blanke lerret
Når årets hittil mest hypa album heiter «The Record» og kom 31. mars … Bør ein då vurdera å kalla sitt eiget album, som skal ut i mai, noko anna enn «The Album»? Jonas Brothers meiner nei. Trass i at også Blackpink, ei av verdas største K-pop-grupper, gav ut eit «The Album» i 2020. Her luktar det dårleg research – eventuelt har brødretrioen så mykje sjølvtillit at dei tenker det er deira album som vil stå igjen som the «The Album».

Men okei, coveret. Det er alltid underhaldande å sjå ein artists visuelle, estetiske utvikling frå plate til plate, og den tidlegare Disney-trioen har hatt ei ekte reise frå den sjølvtitulerte 2007-debuten. (Mitt favorittcover er «Lines, Vines and Trying Times», som mest av alt liknar Dressmanns sommarkampanje anno 2005).
No og då må ein må minna seg på at trioen faktisk er frå New Jersey, for mistenkeleg ofte er pressebilda tatt i eit American heartland- eller sørstats-ørkenlandskap. Det gjeld også for «The Album», men her leiker dei for fyrste gong med ideen om iscenesetting. Vil dei peika på at dette er eit prosjekt, noko konstruert? Eller berre seia «sjå, denne plata er eit blankt lerret for oss»?
FF