I brytekampen mellom Knut Hamsuns romantisering og Halldór Laxness’ satire, var det bondeforakten som stakk av med seieren.
Vi merket sauenes ører med små, harde plastklips. Når de skulle på, ble et lite hjørne av saueøret klipt bort, og jeg samlet på disse små, etterlatte trekantene. Da min mor protesterte mot denne samlingen av saueørebiter, ble jeg støtt. Det var brokker og biter jeg holdt i hånda, men de hadde en åpenbar egenverdi: De var lett rosa inni, med myk, hvit pels utenpå. Som hevn la jeg en neve av dem under dyna hennes.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent