En ny rapport fra Kulturdirektoratet viser at norske kunstnere bruker mindre av sin arbeidstid på å skape og utøve kunst. Fra 2013 til 2019 hadde 10 av 13 kunstnergrupper en nedgang i såkalt kunstnerisk arbeidstid. Samtidig bruker kunstnerne mer tid på «kunstnerisk tilknyttede oppgaver», som undervisning, kunstformidling og juryarbeid.

Marcus Zackrisson, avdelingsdirektør for kulturanalyse i direktoratet, tror utviklingen kan skyldes «økonomiske insentiver».

«Det er ikke alltid så mange penger å tjene på kunstnerisk virke, og da kan det vi kaller kunstnerisk tilknyttet arbeid, være en god måte å spe på inntektene på», skriver Zackrisson i en e-post.

Han påpeker at kunstnerbestanden har vokst betraktelig de siste tiårene. Når de offentlige tilskuddene fordeles på stadig flere, kan mange få behov for å se etter nye inntektskilder.

– Kvaliteten svekkes

Dansekunstnere er den gruppa som bruker mest tid på kunstnerisk tilknyttet arbeid. I gjennomsnitt bruker de 33 prosent av den totale arbeidstida på oppgaver som verken er utøvende eller skapende innen dansekunsten.

– Dansekunstnere bærer selv i dag hovedansvaret for at dansekunsten både produseres og formidles, sier Kristine Karåla Øren, forbundsleder for Norske Dansekunstnere.

Hun er ikke overrasket over funnene i kunstnerundersøkelsen. Øren mener det er en utfordring at det mangler infrastruktur og strukturer med mandat og ansvar for produksjon og formidling av dansekunst i Norge. Dette gjør at dagens kunstnerne selv bærer mesteparten av ansvaret for dansekunstens eksistens og synlighet

– Det er den viktigste årsaken til at mange ikke tør å ta risikoen som følger med å produsere dansekunst. Vi må også ha råd til mat på bordet, og tid til å kjøre barna på fritidsaktiviteter. Når den økonomiske usikkerheten er så stor og uforutsigbar, velger man fortrinnsvis et kombinert yrkesliv, sier Øren.

– Konsekvensen er at kvaliteten og mangfoldet svekkes. Både når det gjelder dansekunsten i seg selv, og livskvaliteten til kunstnerne, sier hun.

Mangelen på forutsigbare arbeidsmuligheter ved kunstinstitusjoner for koreografer og dansere og avhengigheten av magre stipendordninger er noen av de største utfordringene for dansekunstnerne i Norge i dag, ifølge Øren.

Store forskjeller

Steffen Håndlykken er leder for Unge Kunstneres Samfund (UKS), fagforeningen for unge kunstnere. Han sier det i seinere tid har skjedd en profesjonalisering og institusjonalisering av det kunstnerisk tilknyttet arbeidet. Forskjellige målrettede eller politiske motiverte ordninger og satsinger som kunsten går inn i, gir også utslag her.

«Vi må også ha råd til mat på bordet.»

— Kristine Karåla Øren, leder for Norske Dansekunstnere

– På den ene siden er det gledelig at profesjonaliseringen er med på å trekke gjennomsnittsinntekten opp. Men det er også en fare når vi ser at det skapende og frie kunstneriske arbeidet får mindre plass, sier han.

Håndlykken peker også på at det er store forskjeller i inntekt blant kunstnerne. Selv om bildekunstnerne har opplevd en årlig inntektsøking på over 5 prosent i perioden 2016 til 2020, er gjennomsnittsinntekten for gruppa fortsatt blant de laveste innen kunstfeltet med 309.000 kroner i året.

– Mer enn halvparten har lavere inntekt enn gjennomsnittsnivået – ettersom gjennomsnittet er høyere enn medianen. Blant de 25 prosentene med lavest inntekt, som inkluderer mange unge og nyetablerte kunstnere, ligger inntekten bare litt over 200.000 kroner, sier han og legger til:

– Spørsmålet er om mye av lønnsøkningen som stammer fra økt kunstnerisk tilknyttet arbeid i stor grad kommer de veletablerte kunstnerne til gode. De som driver med kunstadministrasjon, opplysningsoppgaver og andre ting som i større grad er forbundet med ansettelser og lønn.

«Urovekkende»

Zackrisson synes det er urovekkende at kunstnerne får mindre tid til å skape og utøve kunsten.

«Hvis kunstnerne vier seg mindre til kunsten og får økonomiske tap om de prioriterer faget sitt, da tror vi at både kunstnernes arbeidskår og kunsten blir skadelidende. Kunstneren er kulturlivets skapere og produsenter, de er selve kjernen i kulturpolitiske», skriver han.

Retting 28. mars 2023: Ved en inkurie var «dansekunstnere» byttet ut med «danskekunstnere» flere steder i teksten. Men danskene sier rapporten fint lite om, så det er nå rettet.