Det må sies først: «Aria og monstertåka» er en kul bok. Ungen min vil umiddelbart lese den én gang til . Mer om det snart, et lite hjertesukk først.
Vilter, engasjerende lek med gamle myter. Men hvor ble det av språkvaskeren?
Draugen kommer
![](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/0dd925f025c68ce0eeee15be832375c91ce64e46-1490x1062.jpg?w=1490)
Eva Menasses småbyroman er dypt konvensjonell, men absolutt lesverdig.
Østerrikere er et motbydelig folkeferd – i alle fall om vi skal tro østerrikerne selv. Det er godt kjent hvordan Thomas Bernhard forakta sin egen nasjon, til den grad at han i sitt testamente forbød publisering og oppsetning av verkene hans innafor landets grenser; enhver som har lest Eric Vuillards «Dagsordenen» vil også huske den ikke spesielt stolte arven Østerrike bærer etter andre verdenskrig – og jeg behøver kanskje ikke gå nærmere inn på Ulrich Seidls dokumentar «Im Keller», hvor de østerrikske kjellerne – som fra før av er kjent for å skjule den nasjonale metaforen Josef Fritzl – viser seg å inneholde perversjoner av enhver tenkelig sort. Gjerne noe med nazisme og sånt.