Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Hjem til språket

Bittersøtt om tap og utenforskap.

KOMPLEKS: Han Kangs roman er både nær og lærd. Foto: Tom Henning BRatlie
Roman

Han Kang

Leksjoner i gresk

Roman

Oversatt av Jarne Byhre

Pax forlag 2023, 159 sider

Hvor hører du vel hjemme?» synger vi i barneleken «Jeg gikk meg over sjø og land», uten å ta inn alt det som ligger i «å høre hjemme» – bortsett fra å kunne utføre like hånd- og fotbevegelser.

I sørkoreanske Han Kangs nye roman, «Leksjoner i gresk», er det å høre hjemme, eller ikke, et sentralt og dypt alvorspreget motiv. Boka har internasjonale rammer og en nå-handling lagt til Seoul i Sør-Korea.

Grunnfortellingen er en kjærlighetshistorie av det originale og langsomme slaget.

De to navnløse hovedpersonene møtes som voksne på en privat språkskole i Seoul. Han er lærer, hun elev. Han har bodd lenge i Tyskland, men er tilbake i hjemlandet som klassisk filolog. Hun har studert språk, undervist og utgitt noen diktsamlinger. Hun har nylig mistet sin mor, men også blitt fradømt foreldreretten til en ni år gammel sønn. Litt i panikk melder hun seg på et kurs i gammelgresk.

I flere sveipende tilbakeblikk presenteres leseren for forhistoriene til disse to, lærerens i jeg-form, hennes i hun-form. Han er en flyktning på reise mellom land og språk, koreansk, tysk og gresk. I Tyskland har han en søster. Det som også preger ham, er en snikende øyesykdom som han vet vil gjøre ham blind, men som han ennå holder hemmelig.

Hennes akutte sorg er at eksmannen tar sønnen med til utlandet. Hun har vært et ensomt, innadvendt barn, mer opptatt av bøker og ord enn av venner og lek. Som tenåring mistet hun taleevnen og var i en periode fullstendig taus. Nå er hun inne i en ny, stum periode.

Som flere av Kangs tidligere romanpersoner er hun skildret som streng, asketisk og småspist, og hun er alltid kledd i svart.

I et spartansk lokale, med det døde språket som sentrum, møtes disse to bekymrede og skadeskutte menneskene. Smått om senn vekker de hverandres oppmerksomhet, inspirert av begges interesse for den intrikate, detaljrike greske grammatikkens særegenheter.

Likevel er det det de begge ikke mestrer som bringer dem nærmere hverandre, halvt i nød, halvt i takknemlighet, Mot slutten løser bokas eksemplarisk formidlende prosa seg opp i kortlinjet lyrikk. Det fører noe sterkt, nytt og ømt inn i fortellingen.

Dette er en vakker og språkfokusert roman, oversatt av Jarne Byhre. Oversettelsen flyter lett, til og med når formidlingen av de sære greske verbalformene brukes til å antyde at personsympatiene i skolerommet er i endring.

Et par steder butter det norske litt, som når studenten har på seg «en svart genser som går hele veien opp til halsen», der «en svart høyhalset genser» ville vært et alternativ. Kanskje også når læreren «har ganske liten kropp» der han muligens er «liten av vekst».

Dette er på den ene siden en «lærd», litterær og språkbevisst roman. Her sjongleres koreansk, tysk og gresk, her siteres Jorge Luis Borges, som igjen siterer «Volsungesaga». Kang lar de unge studentene ping-ponge Sokrates og Platon-sitater. Samtidig er boka nær og familiær. Når sønnen skal gi sin svartkledde mor et eget navn, kaller han henne «Det svarte snøfallets sorg». Selv blir hun forvirret og oppfatter en lærersetning som «en lang fisk, der den ligger oppskåret på fjøla». Dette må være en interessant roman for den som er glad i språk!