Under den muntlige spørretimen på Stortinget i går sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at landets rike bør bli hjemme for å «skape og dele», framfor å «ryke og reise».

Samfunnsøkonomisk forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) Rolf Aaberge sier at det er lett å svare på hvorfor rike folk velger å flytte til Sveits:

– Det er et veldig enkelt svar på det. Det er fordi de sparer penger.

Norge et skatteparadis?

De siste månedene har 49 rike nordmenn flyttet til Sveits, ifølge Dagens Næringsliv.

For å stagge Sveits-flukten fjernet regjeringen, sammen med budsjettpartner SV, den såkalte femårsregelen i november i fjor.

Siden 2006 har aksjeinntekter som beholdes i eierselskapet vært skattefrie. Hvis man tok utbytte eller solgte aksjene, måtte man skatte av dem. Dette gjaldt imidlertid ikke for bedriftseiere som flytta til utlandet og ble boende i minst fem år. De har kunnet selge aksjene sine uten å skatte til Norge.

– Femårsregelen er fjerna, men det er litt uklart hva som vil komme i stedet, sier Aaberge.

Regjeringen er i gang med å utrede en «exit-skatt», som vil bety at den «oppsparte» skatten må betales ved flytting ut av landet. Aaberge tar til orde for nettopp dette.

– Delen av overskuddet som ikke er betalt ut i utbytte, og som det ikke er betalt skatt for, bør utløse en utbytteskatt hvis de flytter. Det burde være en selvfølge at det er sånn, sier han og viser til at dette er tilfellet i Tyskland.

– Har Norge et skattesystem som straffer norske bedriftseiere?

– Tvert imot. Eierne betaler en relativt liten del av bruttoinntekten sin i skatt i Norge, i hvert fall sammenliknet med lønnsmottakerne.

Aaberge viser til en SSB-studie fra 2021 som viser at folk flest betalte mellom 30 og 40 prosent av bruttoinntekten i skatter og avgifter i perioden 2001 til 2018. De 400 rikeste betalte imidlertid kun 8 prosent av bruttoinntekten, som hovedsakelig besto av kapitalinntekter.

«Formuen i Norge er ekstremt konsentrert i toppen.»

— Rolf Aaberge, økonomiforsker

– Norge er nærmere et skatteparadis for bedriftseiere, sier han.

Formuen er samla på topp

Aaberge peker på at formuesskatt har en betydelig omfordelende effekt så lenge størrelsen på bunnfradraget skjermer folk med middels formue.

I dag betaler alle med formue over 1,7 millioner kroner 1 prosent i formuesskatt, mens de med formue over 20 millioner kroner betaler 1,1 prosent.

– Formuen i Norge er ekstremt konsentrert i toppen, sier Aaberge og viser til statistikk fra SSB. Den 1 prosenten som eier mest i Norge, har nær 24 prosent av all privat formue i landet.

Formuesskatt betales uavhengig av om man går i overskudd eller underskudd. Flere bedriftseiere har tatt til orde for at det er verdiødeleggende å betale skatt av en verdi som ikke genererer penger.

Dette avviser Aaberge. Han drar en parallell for å forklare:

– Hvis du hadde tatt permisjon ett år fra jobben, så hadde du betalt en del skatter som vanligvis ble dekket av lønnsinntekten din. Si du hadde en leilighet i Oslo som du betalte en del tusen i eiendomsskatt på. Hvordan ville du gjort det da? Da måtte du bruke penger som du hadde spart.

Han mener bedriftseierne kunne solgt aksjer eller obligasjoner, eller brukt penger spart i banken. Han sier at å betale skatt er en del av samfunnskontrakten og mener at bedriftseierne derfor må tenke langsiktig og legge av penger i gode år for å dekke både utgifter og skatt seinere.

– Noen stemmer på høyresida mener at det ville vært lurere å øke utbytteskatten i stedet for formuesskatten. Hva tenker du om det?

– Jeg tror ikke disse folkene ville vært mer fornøyd med det. Hovedgrunnen til at de flytter, skyldes nok utbytteskatten.

Aaberge viser til en SSB-studie der det kommer fram at de 5 prosent rikeste i Norge, betalte mellom 1 og 2 prosent av sin bruttoinntekt i formuesskatt. Han synes derfor at fokuset på formuesskatten er litt merkelig.