Tenk om», kan femåringer rett som det er innlede setningene sine med, og ut av de små, skravlende leppene spretter de utroligste scenarier. Tenk om det bor en bitteliten meg i en krok i kjelleren, med bittesmå møbler som er helt like våre møbler og som bare jeg kan se og … og … Så blir ungene større og snusfornuften tar dem, men de lurer oss ikke – innvendig og på mer stillferdig vis putrer fantasien fortsatt livlig der inne, hvis den bare gis spillerom.