Hva er psykisk vold i et forhold, og hvorfor er det så vanskelig for offeret å bryte ut? Det er kjernen i Sanna Sarromaas bok. Utgangspunktet er et forhold hun selv har opplevd, hvor mannen ifølge boka brøt henne ned i form av ekstrem sjalusi og beskyldninger om hennes «løsaktige» oppførsel. «Denne boken er ingen hevn», skriver hun; hensikten er å hjelpe andre å gjenkjenne psykisk vold i eget liv.

Portrettet av ekskjæresten – som er anonymisert – er ikke vakkert. Ikke bare er han en voldsmann – på et tidspunkt lander Sarromaa, i samråd med sin terapeut, på følgende mantra: «Han var en pengeløs innrøkt gubbe uten utsikter og med en begrenset fremtid.»

Etisk havner boka i det samme grenseområdet som andre sakprosa-memoar-hybrider: Det avhenger av fortellingens sannhetsgehalt, hvilket er vanskelig for en leser å ettergå.

«Som oftest kommer psykisk vold inn bakdøren, et stykke ut i forholdet», skriver Sarromaa. Mens overgriperen i starten har vært usedvanlig kjærlig (ofte kalt lovebombing ), blir informasjon man har delt senere brukt som våpen. Gradvis begynner overgriperen sin nedbryting av offerets selvfølelse: Nå begynner latterliggjøringen, truslene, isolasjonen og manipulasjonen. Adferden er så forvirrende at offeret ikke forstår hva som foregår; snarere begynner man å tro på overgriperens ord, og tar på seg skylden for dynamikken. Man lever i håpet om at den vidunderlige kjæresten man en kort tid fikk oppleve, vil vende tilbake.

Sarromaas personlige utgangspunkt flettes sammen med generelle utlegninger om temaet partnervold. Hun henviser til terapeuter eller «voldseksperter», fra amerikanske Lundy Bancroft til norske Bjørk Matheasdatter. Det originale er Sarromaas friske, likeframme stil: «For en kremgjøk!», tenker hun på et tidspunkt om sin eks.

I sin helhet er boka imidlertid preget av uheldig skråsikkerhet. Sarromaa bruker ordet vold om emosjonell trakassering bevisst, forteller hun, og begrunner det med offerets behov for validering. Mens det kan være riktig å sette merkelappen «psykisk vold» på enkelte former for adferd, er min respons at presis ordbruk faktisk betyr noe. Noe av adferden Sarromaa lister opp er åpenbart i kategorien mishandling. Andre eksempler er langt mer tvilsomme. For eksempel refererer hun til Lundy Bancrofts mishandler-arketyper, som inkluderer «Mr. Right». Han er «den ultimate autoritet på alle livets områder. Han snakker med en absolutt sikkerhet og ser på verden som et stort klasserom der han er læreren og hun er hans student.» Det høres ut som en kjip fyr, men er det vold?

Problemet er at Sarromaa sjelden går i diskusjon med sine kilder (en av dem blir omtalt som hennes «guru»). Forklaringsmodellene hun løfter fram, er påfallende stive. Her kan alle deler av et voldelig forhold patologiseres og passe inn i et puslespill av lovebombing , gaslighting , hjernevask og traumebånd. Men er det så enkelt? «Det var bare en rolle han spilte», skriver Sarromaa om den første, kjærlige tida i et voldelig forhold.

Men hva om grunnen til at det er så vanskelig å glemme en voldelig partner ikke bare er manipulasjon, men at mennesket er sammensatt, og at det kan finnes noe «genuint» begravd et sted i relasjonen? Slike sprekker i fortellingen gjør ikke overgrep mindre alvorlig, men det kan gjøre forståelsen for offerets dilemma rikere. En større kompleksitet kunne kommet fram om Sarromaa hadde dykket ned i flere historier enn sin egen. Hun skriver at hun i researchfasen har intervjuet en rekke voldsutsatte kvinner, men bruker dem lite eksplisitt. «Alle fagbegrepene og all teorien som nå finnes i denne boken, ble en del av min frigjøring», skriver Sarromaa.

Jeg betviler ikke det, men skulle ønske meg en mer kritisk innstilling.

På et tidspunkt forteller Sarromaa at Facebook-diskusjonsgruppen «Healing After Experiencing Covert Passive-Aggressive Narcissism» ble viktig for hennes helbredelse. Det slår meg at boka lider av samme tendens som slike grupper i sosiale medier – det som først framstår som et frigjørende skjebnefellesskap for folk i samme situasjon, kan snart bære preg av en nokså forenklet retorikk og temmelig fastlåste forståelsesrammer.