Franskmenn flest vil fremdeles ikke ha Macrons pensjonsreform - men et stort flertall tror likevel den blir vedtatt. Saken avgjøres av høyresida.
I dag er det duket for den åttende nasjonale mobiliseringsdagen mot regjeringens forslag til en ny pensjonsreform i Frankrike.
Siden januar har landets fagbevegelse stått historisk samlet mot Emmanuel Macrons reformplaner generelt og mot å heve nedre pensjonsalder fra 62 til 64 år spesielt. Også alle partier på venstresida er imot, samt ytre høyre – og også en del på borgerlig side.
Hele veien har alle meningsmålinger vist at et flertall mellom 60 og 70 prosent av den franske befolkningen er imot presidentens planer, og det gjelder fortsatt. Et flertall støtter også protestene.
– Mobiliseringen har vært kjempestor, bekrefter Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis i fransk områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.
– Men den går for døve ører hva gjelder Macron, legger hun til.
For selv om åtte av ti franskmenn ifølge meningsmålingsbyrået Elabe sier at Macron nå må ta bladet fra munnen og uttale seg om pensjonsreformen, har det så langt vært dørgende stille.
På tampen av forrige uke gikk sjefen for den radikale fagorganisasjonen CGT, Philippe Martinez, ut og sa at «presidentens stillhet utgjør et alvorlig demokratisk problem».
Men denne uka, som blir skjebnesvanger for reformen, står slaget først og fremst ikke på gata, men i parlamentet.
Sist lørdag stemte nemlig et flertall i senatet (overhuset) for reformen. I dag skal en kommisjon bestående av sju senatorer og sju folkevalgte fra nasjonalforsamlingen gjøre endringer i lovteksten som skal øke sannsynligheten for at reformen går gjennom parlamentet.
I morgen skal nemlig begge kammer stemme over kommisjonens reviderte utkast. Først skal senatet i ilden, og deretter skal de folkevalgte i nasjonalforsamlingen (underhuset) votere.
Om begge kammer gir grønt lys, er saken avgjort og Macrons omstridte pensjonsreform vil iverksettes. Men at dét skjer, er langt fra sikkert, forklarer Aukrust. Det står og faller på hva de folkevalgte på høyresida i nasjonalforsamlingen, og særlig høyrepartiet Les Républicains (LR), gjør.
– Parlamentsgruppa til LR i nasjonalforsamlingen er mye mer heterogen enn den mer konservative og samstemte gruppa i senatet. Og de tar mye mer hensyn til hva velgerne i valgkretsene deres mener, sier Aukrust, og viser til nyheten om en LR-representant fra Antibes som fikk slagordet «64, det er uaktuelt!» tagget på huset sitt.
– Da føler du på presset fra velgerne, sier Aukrust.
Hun legger til at det også handler om politisk posisjonering. En del høyrepolitikere, i motsetning til Macron som selv ikke kan stille til gjenvalg, frykter for sin politiske framtid om de støtter presidentens upopulære prosjekt.
Samtidig har kritikken også haglet mot høyreprofilene som motsetter seg Macrons reform, og de har blitt kalt hyklere.
– Det er jo ganske spesielt at politikere fra et parti som lenge har kjempet for at pensjonsalderen skal heves til 65 – som er lenger enn Macron går – plutselig skal sette seg på bakbeina, sier Aukrust.
Ett av ankepunktene til høyrepolitikerne som inntil nå ikke har støttet reformen, er at den rammer skeivt for arbeidere som starter tidlig i arbeidslivet. Regjeringen vil øke opptjeningstida for full pensjon fra 41 år i jobb til 43 år i jobb. Med en heving av nedre pensjonsalder til 64 år, kan i utgangspunktet de som begynte å jobbe tidlig, måtte stå enda lenger.
– Dette er de som i Charles de Gaulles ånd er opptatt av at det skal være en viss sosial rettferdighet for sliterne. Slik jeg har forstått det, krever de at ingen skal måtte jobbe mer enn 43 år, sier Aukrust.
Ledelsen i LRs gruppe i nasjonalforsamlingen har gått ut og sagt at dem som ikke stemmer for reformen, ekskluderes fra partiet.
– Så her er det partipisk deluxe! sier Aukrust.
En annen mulighet for Macron, eller strengt tatt for regjeringen ved statsminister Elisabeth Borne, er å få reformen gjennom ved dekret, gjennom artikkel 49,3 i grunnloven. I Frankrike kalles dette politiske verktøyet bare for «49,3» og er et etablert uttrykk i dagligtalen – fordi det er så mye brukt. Borne-regjeringen vedtok i høst blant annet statsbudsjettet på denne måten.
Aukrust peker på at Borne selv har sagt at regjeringen ønsker å unngå å ty til 49,3-artikkelen.
– Men det kan hende de vil se på det som eneste utvei for å få reformen gjennom, sier Aukrust, som peker på at Macron ønsker at endringer i pensjonssystemet blir hans ettermæle som president.
Men å tvinge reformen gjennom kan få store konsekvenser, tror Frankrike-eksperten.
– Dette er et så brennbart stoff reint sosialt. Å benytte seg av 49,3 viser at du ikke har respekt for demokratiske prosesser. Om de tvinger det gjennom, kan en regne med flere opptøyer, demonstrasjoner, økt politikerforakt og polarisering.
Til tross for at franskmenn flest ikke vil ha Macrons reform, tror et overveldende flertall at den ender med å bli vedtatt. 82 prosent sier at de tror reformen til slutt går gjennom, ifølge Elabe. Tallene taler for seg, mener Aukrust.
– At et flertall sier ‘vi vil ikke ha reformen – men vi tror vi kommer til å få den’, sier jo litt. Det er opplevelsen av at de som bestemmer, gjør som de vil, og at det nærmest ikke er kontakt mellom folket og eliten.
